Svein Blindheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svein Blindheim
Svein Blindheim
Svein Blindheim under litteraturfestivalen 2007Café Sting
Født 29. august 1916
Død 17. mars 2013 (96 år)
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 19401945
Enhet Kompani Linge, Milorg-distrikt D-13
Kommandoer Aks.13.000
Senere arbeid Etterretningsmann, lærer

Svein Lavik Blindheim (født 29. august 1916, død 17. mars 2013) fra Voss/Bærum var en norsk motstandsmann og en av Norges høyest dekorerte offiserer. I etterkrigstiden arbeidet han som etterretningsoffiser og ble i media kjent som historiker med fokus på moderne historie og i forbindelse med den såkalte Blindheimsaken, da han ble dømt til betinget fengsel for avsløring av militære tjenestehemmeligheter.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Svein Blindheim gikk befalsskole i 1937/1938 og tjenestegjorde ved krigsutbruddet som sersjant i Hæren, nærmere bestemt i mitraljøsekompaniet i 2. feltbataljon av Jegerkorpsets infanteriregiment nr. 2, Oslo-regimentet. 12.- 13. april 1940 deltok han som sersjant og troppsjef i en styrke på 129 mann i kamp mot de tyske styrkene ved Fossum bro i Østfold. 15 norske soldater fra denne avdelingen falt i kampene. Etter kapitulasjonen reiste han til Sverige, hvorfra han sommeren 1941 kom seg videre til Skottland via Odessa, Baku, Persia og India. I Skottland ble han med i Kompani Linge.

Den 16. april 1943 ble han sluppet ned i fallskjerm nord for Drammen, hvor han arbeidet med å organisere Milorg i Stor-Oslo. Den 17. november samme år ble han arrestert av tyskerne, men greide å skyte seg ut av situasjonen og kom seg over til Sverige.

Blindheim returnerte til Norge i januar 1944. Han var med på å opprette sabotasjegrupper i Milorg Oslo, blant disse Aks.13.000, og var selv leder for en slik gruppe. Ett år senere, i januar 1945, ble han beordret til London. Han vendte tilbake til Norge for siste gang under krigen i april samme år, og ble da leder for Milorg-distrikt D-13.

Blindheim var, etter krigen, den første formannen i Lingeklubben.

Den militære etterretningstjeneste[rediger | rediger kilde]

I perioden 1945 til 1946 gjennomgikk Svein Blindheim Krigsskolen, tjenestegjorde i Tysklandsbrigadene fra 1947–1948 og fra 1949 ble han tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste. Arbeidet besto blant annet i organisering av Stay Behind-grupper og instruksjonsvirksomhet, særlig i sabotasje.

I 1953 ble han gitt et oppdrag i Finland der han ble satt til å lære opp finske agenter for spionasje mot Sovjetunionen. Kort etter at han hadde vært med på denne virksomheten «fikk han følelsen av at det var noe kriminelt og avskyelig han hadde vært med på»[1] og søkte seg over i annen tjeneste i Forsvaret. Blindheim oppnådde majors grad i løpet av sin militære karriere.

I 1966 søkte han avskjed og begynte i sivilt arbeid som lærer samtidig som han begynte å studere filologi med moderne historie som hovedfag. Dette studiet ble han ferdig med i 1974.

Blindheimsaken[rediger | rediger kilde]

I 1976 fortalte Svein Blindheim Ivar Johansen om sin medvirkning i den nevnte spionasjevirksomheten i 1953. En artikkel om denne virksomheten ble publisert i avisen Ny Tid den 21. juli 1977 uten å nevne Blindheims navn. Fordi en annen avis bestred disse opplysningene ble Blindheim på ny kontaktet av avisen og sto i neste nummer fram og bekreftet opplysningene. I mellomtiden hadde han også blitt intervjuet av Dagsrevyen, Dagsnytt og Ukeslutt om sin befatning med den finske spionasjen. I mai 1978 idømte Oslo Byrett Blindheim en betinget fengselsstraff på 75 dager for overtredelse av militær straffelovs § 69 som omhandler avsløring av militære tjenestehemmeligheter. I februar året etter stadfestet Høyesterett dommen.

Et viktig element i Blindheims forsvar gikk ut på at saken ikke kunne regnes som en hemmelighet ettersom flere personer utenfor de militæres rekker allerede var kjent med den. Tidligere major Chr. Christensen hadde fått vite om saken utenom sin militære tjeneste, tidligere statsråd, professor Gunnar Bøe hadde ifølge Blindheim fortalt Johansen om den (Bøe nektet imidlertid å gå god for opplysningene som fremkom i Ny Tids første artikkel), og i Finland hadde saken allerede vært gjenstand for oppmerksomhet ved at flere av de finske agentene som hadde deltatt i spionasjen var blitt idømt straffer for å ha latt seg verve (byretten bemerket her at disse var dømt ved hemmelige retterganger), og to bøker hadde også omtalt spionasjen; en bok av den tidligere finske forsvarsminister Skog fra 1972 og en bok av Esa Antakla.[1]

Annet[rediger | rediger kilde]

NRK fjernsynet sendte et dokumentarprogram om Svein Blindheim den 5. juni 2006, i reprise den 25. november 2007. Her la Blindheim hovedansvaret for den tyske invasjonen på Regjeringen Nygaardsvold, både fordi den ikke viste evne eller vilje til å forsvare nøytraliteten før krigen kom til Norge, og på grunn av dens håndtering av Altmark-saken. Blindheims tese var at hvis Norge hadde hatt den væpnede nøytraliteten landet var forpliktet til, ville Tyskland visst at kostnadene med å besette landet ville bli altfor store, det var allerede skepsis til en invasjon under de rådende forhold. Videre mente han at det tyske angrepet ble fremprovosert av Storbritannia, både gjennom deres etter folkeretten ulovlige aksjon mot Altmark, hyppige nøytralitetskrenkelser ved overflyvninger, og aksjoner som truet de tyske jernmalmleveransene via Narvik.

I 2007 gav journalisten Arvid Bryne ut boka Vi sloss for Norge der han intervjuer Svein Blindheim og den tidligere NS-mannen og frontkjemperen Bjørn Østring om deres roller som fiender under andre verdenskrig og seinere forsonende krigsveteraner. Blindheim og Østring traff hverandre første gang i 1972 og var nære venner og naboer på Høvik i Bærum.

Blindheim døde den 17. mars 2013 i en alder av 96 år.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For innsats under felttoget i 1940, der han med fare for eget liv reddet en såret soldat, ble Blindheim tildelt Krigsmedaljen.[3] Blindheim ble også hedret med Krigsmedaljen for innledende fase av Operasjon Puffin.[4] For innsats i Operasjon Puffins avsluttende fase ble Blindheim 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd.[4] Blindheim ble også tildelt Deltakermedaljen.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Høyesteretts og Oslo Byretts domsslutninger. «Blindheimsaken. Høyesteretts dom». Ivar Johansen. Besøkt 12. november 2006. 
  2. ^ NRK.no – Svein Blindheim er død (Av Morten Jentoft. Publisert og besøkt 17. mars 2013)
  3. ^ Arne Bryne (2007). Vi sloss for Norge (Norsk). Oslo: J. W. Cappelens Forlag. s. 41-42. ISBN 978-82-02-27543-3. 
  4. ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 170-171.
  5. ^ «Svein Blindheim (96) er død», db.no, 17. mars 2013, besøkt 23. juni 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]