Svein Blindheim
| Svein Blindheim | |||
|---|---|---|---|
 Svein Blindheim under litteraturfestivalen 2007 på Café Sting |
|||
| Født | 29. august 1916 | ||
| Troskap |  Norge |
||
| Tjenestetid | 1940-1945 | ||
| Enhet | Kompani Linge, Milorg-distrikt D-13 | ||
| Kommandoer | Aks.13.000 | ||
| Senere arbeid | Etterretningsmann, lærer | ||
Svein Lavik Blindheim (født 29. august 1916) fra Voss/Bærum er en norsk tidligere motstandsmann og en av Norges høyest dekorerte krigsoffiserer. I etterkrigstiden har han jobbet som etterretningsoffiser og er i media blitt kjent som historiker med fokus på moderne historie og i forbindelse med den såkalte Blindheimsaken, da han ble dømt til fengsel for avsløring av militære tjenestehemmeligheter.
Innhold |
[rediger] Krigsinnsats
Svein Blindheim gikk befalsskole i 1937/38 og tjenestegjorde ved krigsutbruddet som sersjant i Hæren, nærmere bestemt i mitraljøsekompaniet i 2. feltbataljon av Jegerkorpsets infanteriregiment nr. 2, Oslo-regimentet. 12.-13. april 1940 deltok han som sersjant og troppsjef i en styrke på 129 mann i kamp mot de tyske styrkene ved Fossum bro i Østfold. 15 norske soldater fra denne avdelingen falt i kampene. Etter kapitulasjonen reiste han til Sverige, hvorfra han sommeren 1941 kom seg videre til Skottland via Odessa, Baku, Persia og India. I Skottland ble han med i Kompani Linge.
16. april 1943 ble han sluppet ned i fallskjerm nord for Drammen, hvor han arbeidet med å organisere Milorg i Stor-Oslo. 17. november samme år ble han arrestert av tyskerne, men greide å skyte seg ut av situasjonen og kom seg over til Sverige.
Blindheim returnerte til Norge i januar 1944. Han var med på å opprette sabotasjegrupper i Milorg Oslo, og var selv leder for en slik gruppe. Ett år senere, i januar 1945, ble han beordret til London. Han vendte tilbake til Norge for siste gang under krigen i april samme år, og ble da leder for Milorg-distrikt D-13.
Blindheim var, etter krigen, den første formannen i Lingeklubben.
[rediger] Utmerkelser
For innsats under felttoget i 1940, der han med fare for eget liv reddet en såret soldat, ble Blindheim tildelt Krigsmedaljen.[1] Blindheim ble også hedret med Krigsmedaljen for innledende fase av Operasjon Puffin.[2] For innsats i Operasjon Puffins avsluttende fase ble Blindheim 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd.[2]
 |
 |
| Krigskorset med sverd | Krigsmedaljen med stjerne |
[rediger] Den militære etterretningstjeneste
I 1945 og -46 gjennomgikk Svein Blindheim Krigsskolen, tjenestegjorde i Tysklandsbrigadene fra 1947-48 og fra 1949 ble han tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste. Arbeidet besto blant annet i organisering av Stay Behind-grupper og instruksjonsvirksomhet, særlig i sabotasje.
I 1953 ble han gitt et oppdrag i Finland der han ble satt til å lære opp finske agenter for spionasje mot Sovjetunionen. Kort etter at han hadde vært med på denne virksomheten «fikk han følelsen av at det var noe kriminelt og avskyelig han hadde vært med på»[3] og søkte seg over i annen tjeneste i Forsvaret. Blindheim oppnådde majors grad i løpet av sin militære karriere.
I 1966 søkte han avskjed og begynte i sivilt arbeid som lærer samtidig som han begynte å studere filologi med moderne historie som hovedfag. Dette studiet ble han ferdig med i 1974.
[rediger] Blindheimsaken
I 1976 fortalte Svein Blindheim Ivar Johansen om sin medvirkning i den nevnte spionasjevirksomheten i 1953. En artikkel om denne virksomheten ble publisert i avisen Ny Tid 21. juli 1977 uten å nevne Blindheims navn. Fordi en annen avis bestred disse opplysningene ble Blindheim på ny kontaktet av avisen og sto i neste nummer fram og bekreftet opplysningene. I mellomtiden hadde han også blitt intervjuet av Dagsrevyen, Dagsnytt og Ukeslutt om sin befatning med den finske spionasjen. I mai 1978 idømte Oslo Byrett Blindheim en betinget fengselsstraff på 75 dager for overtredelse av den militære straffelovs § 69 som omhandler avsløring av militære tjenestehemmeligheter. I februar året etter stadfestet Høyesterett dommen.
Et viktig element i Blindheims forsvar gikk ut på at saken ikke kunne regnes som en hemmelighet ettersom flere personer utenfor de militæres rekker allerede var kjent med den. Tidligere major Chr. Christensen hadde fått vite om saken utenom sin militære tjeneste, tidligere statsråd, professor Gunnar Bøe hadde ifølge Blindheim fortalt Johansen om den (Bøe nektet imidlertid å gå god for opplysningene som fremkom i Ny Tids første artikkel), og i Finland hadde saken allerede vært gjenstand for oppmerksomhet ved at flere av de finske agentene som hadde deltatt i spionasjen var blitt idømt straffer for å ha latt seg verve (byretten bemerket her at disse var dømt ved hemmelige retterganger), og to bøker hadde også omtalt spionasjen; en bok av den tidligere finske forsvarsminister Skog fra 1972 og en bok av Esa Antakla.[3]
[rediger] Annet
NRK fjernsynet sendte et dokumentarprogram om Svein Blindheim 5. juni 2006, i reprise 25. november 2007. Her legger Blindheim hovedansvaret for den tyske invasjonen på regjeringen Nygaardsvold, både fordi den ikke viste evne eller vilje til å forsvare nøytraliteten før krigen kom til Norge, og på grunn av dens håndtering av Altmark-saken. Blindheims tese er at hvis Norge hadde hatt den væpnede nøytraliteten landet var forpliktet til, ville Tyskland visst at kostnadene med å besette landet ville bli altfor store, det var allerede skepsis til en invasjon under de rådende forhold. Videre mener han at det tyske angrepet ble fremprovosert av Storbritannia, både gjennom deres etter folkeretten ulovlige aksjon mot Altmark, hyppige nøytralitetskrenkelser ved overflyvninger, og aksjoner som truet de tyske jernmalmleveransene via Narvik.
I 2007 gav journalisten Arvid Bryne ut boka Vi sloss for Norge der han intervjuer Svein Blindheim og den tidligere NS-mannen og frontkjemperen Bjørn Østring om deres roller som fiender under andre verdenskrig og seinere forsonende krigsveteraner. Blindheim og Østring traff hverandre første gang i 1972 og er i dag nære venner og naboer på Høvik i Bærum.
[rediger] Bibliografi
- Den lange reisen, et oppgjør med krigen, Oslo, Pax, 2006, ISBN 82-530-2948-9
- Offiser i krig og fred, Oslo, Det Norske Samlaget, 1981 ISBN 82-521-2040-7
- Nordmenn under Hitlers fane: dei norske frontkjemparane, Oslo, Noregs boklag, 1977, ISBN 82-522-0362-0
[rediger] Referanser
- ^ (2007). Vi sloss for Norge, s. 41-42. J. W. Cappelens Forlag, Oslo (norsk). ISBN 978-82-02-27543-3.
- ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 170-171.
- ^ a b . Blindheimsaken. Høyesteretts dom. Ivar Johansen. Besøkt 12. november 2006.
