Sugefisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sugefisker
Remora brachyptera
Remora brachyptera
Vitenskapelig(e)
navn
:
Echeneidae
Rafinesque, 1810
Norsk(e) navn: sugefisker
Hører til: abborfisker,
piggfinnefisker,
strålefinnede fisker
Antall arter: 8
Habitat: åpent hav
Utbredelse: alle varme hav
Arter:
Se også: Sugemaller og sugekarper

Sugefisker er en særpreget fiskefamilie der den første ryggfinnen er omdannet til en sugeskive.

Utseende og levevis[rediger | rediger kilde]

Sugeskive hos Remora australis

De har en torpedoformet kropp som er rund i tverrsnitt. Andre ryggfinne og gattfinnen er like og har 18–40 bløtstråler. Sugefisker har ikke svømmeblære.[1]

Sugeskiva går fra snutespissen og et stykke ned på ryggen og gjør at de ikke kan forveksles med andre fisker. Skiva har en midtribbe og 10–28 folder. Fisken bruker sugeskiven til å feste seg på havskilpadder, hvaler, haier, skater og større beinfisker. Skiva festes ved at foldene først stilles vertikalt, før de legges ned og skaper et undertrykk som fester sugefisken godt til verten.

Sugefiskene fjerner parasitter fra huden hos verten, og har nytte av verten for transport og beskyttelse. De eter også avføring og rester fra vertens måltider. Av og til forlater de verten og tar plankton og småfisk.

De har en kosmopolitisk utbredelse i varme havområder. I Norge og Nord-Europa er det bare arten Remora remora som er funnet. Den følger med blåhai eller andre tropiske haier når de vandrer nordover.[2]

Sugefisker og mennesker[rediger | rediger kilde]

Noen steder brukes sugefisker til å fange havskilpadder. En fester et tau rundt halen på sugefisken, slipper den i vannet og venter til den har festet seg på en skilpadde. Deretter kan en dra inn både fisken og skilpadden. Den første skriftlige beretningen om dette stammer fra Columbus' annen reise til Amerika i 1494. Da ble teknikken observert hos befolkningen på Cuba. Men samme teknikk er kjent fra Singapore, Zanzibar, Sentral-Amerika og Australia.

Sugefisk var likevel kjent lenge før Columbus, men da av helt andre grunner. Aristoteles omtaler den som et middel til konspirasjon i juridiske saker. Plinius den eldre forteller at den fester seg til bunnen av skip og hindrer deres fart. Følgelig lages en mikstur av sugefisk til å dempe altfor heftig forelskelse, til å trekke juridiske forhandlinger i langdrag, og til å stanse alderdomsprosessen hos kvinner. I slaget ved Actium stanset Marcus Antonius' flaggskip plutselig, og en sugefisk ble funnet festet til skroget. Det samme skjedde for Caligula da han seilte fra Antium til Astura. Senere omtaler Rabelais og Edmund Spenser fenomenet, som vi i dag vet skyldtes at skipet var kommet inn i dødvann.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Hai med sugefisker
  1. ^ (en) Family Echeneidae - Remoras - FishBase Besøkt 12. juli 2014.
  2. ^ Per Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7. 
  3. ^ Øystein Frøiland: «Fisk med overnaturlige krefter», Bergens Tidende 25.januar 1975.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Echeneidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Echeneidae – detaljert artsinformasjon