Birka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Birka er også navnet på et norsk senter for kunst og håndverk. Se Birka (kunst- og håndverkssenter).
UNESCOs verdensarv
Birka
Birka
Fra utgravningene på Birka
Land Sverige Sverige
Sted Uppland
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 17. sesjon i 1993. Referansenr. 555.
Kriterium (III)(IV)
Se også Verdensarvsteder i Norden
Eksterne lenker

Birka var en svensk handelsby i vikingtiden, på lik linje med Kaupang i Norge. Birka lå på Björkön i Uppland. Byen ble opprettet på midten av 700-tallet og vart fram til rundt år 1000.

Birka var en svensk kaupang eller handelsby i vikingtiden, og betraktes som Sveriges første by. Birka lå på Björkö i Uppland og ble opprettet på midten av 700-tallet og hadde i sin storhetstid med kanskje mellom 800-1000 innbyggere. Handelsbyen var en viktig knutepunkt for handelen i Norden med resten av Europa. Birka og Hovgården (på naboøya Adelsö) er siden 1993 inkludert på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

Birkas betydning[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble Garnisonen på Björkö gravd ut.

Birka var under vikingtiden, fra midten av 700-tallet og fram til rundt år 1000, en viktig handelsby, en kaupang, i sveaernes rike. Som sådan blir stedet betraktet som Sveriges første by selv om Sverige som nasjon ikke var dannet ennå.

Bygningsstrukturen med gater og hus viser store likheter med de tilsvarende kaupanger i Hedeby i Danmark (som nå ligger i Nord-Tyskland) og Skiringssal i Norge.

Tradisjonelt var det sveakongen som fikk byen anlagt på midten av 700-tallet. På naboøya Adelsö lå en kongsgård slik at kongen enkelt kunne overvåke handelen. Rundt 800 kunne kanskje så mange som i underkant av 1000 mennesker ha bodd på Birka da byen var på sitt største. Liten håndverksindustri ble etablert og handelsmenn fra fjern og nær, og via mellomledd har man funnet spor av varer som har kommet så langt unna som Arabia. Det er funnet spor av rundt 2300 graver på Björkö med ulike gravtyper representert. Blant de utenlandske finnes flere fra Frisland.

«Birk» var i Norden, eller kanskje hovedsakelig begrenset til Danmark og Sverige, opprinnelig betegnelsen for en mindre rettskrets utskilt fra et herred. Birk kan ha vært synonymt med handelssted. Birken hadde en egen lov som regulerte handelen, Bjarkøyretten (norrønt biarkeyiarréttr). Både navnet Birka og Björkö kan være avledet fra denne betegnelsen. I eldre svensk språk var birk synonymt med borg, handelsplass, (sammenlign med birkelag, handelslag og birkekarlar, kjøpmenn).

Ansgars Birka[rediger | rediger kilde]

Ansgar på en etsning av Hugo Hamilton, (1830).

Helt siden middelalderen har Björkö i innsjøen Mälaren blitt betraktet som identisk med denne kaupang. Den eneste kilden fra denne tiden da Birka eksisterte er erkebiskop Rimberts «Vita Anskarii» (Ansgars liv) fra rundt år 870. Som tittelen antyder var det en fortelling om misjonæren Ansgars liv, og Ansgar skal ha besøkt Birka to ganger. Rimbert nevner Birka som Birca, noe man antar er en latinisering av Bjørkøy, dagens svenske navn Björkö. Birka blir også omtalt av Adam av Bremen rundt år 1070, men stedet var da lagt øde.

Basert på Rimberts opptegnelse var Birka betydningsfull ettersom stedet hadde både en havn og for å være underlagt den lokale kongen. Adam nevner havnen, men ingen av dem beskriver byens størrelse. For Adam var stedet av betydning for å være utgangspunktet for Ansgars misjon og ettersom erkebiskop Unni hadde vært begravd her. Verken Rimbert eller Adam baserte sine beretninger på andres fortellinger og besøkte selv ikke Birka.

I år 820 ble benediktinermunken Ansgar sendt til dagens Sverige ettersom etter sigende en kristen misjon var blitt etterspurt av svearnes konge Bjørn. Ved ankomsten dro Ansgar først til kongsgården ved Hovgården på Adelsö for å få kongens tillatelse til å misjonere i Birka. Der grunnla Ansgar siden en kristen menighet. Et minnesmerke over Ansgar og hans misjonsarbeid ble i 1836 reist på Björkö.

Birka blir forlatt[rediger | rediger kilde]

En boltlås fra vikingtiden funnet i grav 523 på Björkö i Mälaren.

Birka ble oppgitt av ukjente grunner på slutten av 900-tallet. Man har funnet mynter fra 960, men antagelig eksisterte byen noe lengre, kanskje fram til år 1000. Tidligere ble det sagt at grunnen var at byen ble angrepet av daner, ble plyndret og brent og kom seg aldri. Det kan gjerne ha skjedd, men den mest antagelige grunnen, og som svenske historikere fremmer, er at landhøyningen førte til at Björkö ble isolert ved at skipene fra Østersjøen ikke lenger kom inn til Birka ved innløpet ved dagens Södertälje.

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1680-tallet utførte fornalderforskeren Johan Hadorph utgravninger på Björkö hvor han fant «swarteste Kohlen aff upbrände Husen, hwarest Bönderne hafwa sin fetaste Åcker». Plassen for bybebyggelsen kalles fortsatt for «Svarta jorden». Denne ligger på øyas nordlige side og er omkranset av en jordvoll. Jordvollen ender i sør i Borgberget med rester etter en befestning. Utenfor vollen finnes store gravområder. Her har man funnet rike gravkammer, det vil si dypt nedgravde sjakt med vegger av tømmer.

Hjalmar Stolpe gjennomførte en systematisk utgravning av Björkö i løpet av 1870- og 1880-tallet.

Björn Ambrosiani gravde i Svarta jorden på Björkö i årene 19691971, og var siden prosjektleder for de videre utgravningene for årene 19901995. Arkeologiska forskningslaboratoriet ved Stockholms universitet utførte i årene 19972004 utgravninger ved den såkalte Garnisonen under ledelse av Lena Holmquist Olausson. I 2005 og 2006 gjennomførte Riksantikvarieämbetets undersökningsverksamhet (UV) utgravninger i utkanten av dagens Björkö by i den hensikt å forsøke etterspore Björkös middelaldertid.

Hvor lå Ansgars Birka?[rediger | rediger kilde]

Björkös lokalitet i Sverige.

Da samtidskildene er knappe og mangelfulle har en del pekt på andre steder i Sverige og mer eller mindre spekulativt foreslått alternative steder som Ansgars Birka. Denne debatten har blitt ført spesielt av svenske opposisjonelle historikere som kalles for «västgötaskolan» og som fører et annet syn på den svenske nasjonens opprinnelse. At det i henhold til de arkeologiske spor eksisterte en betydningsfull by og handelsplass på Björkö i løpet av vikingtiden er ikke et overbevisende argument for de som mener at Birka lå et annet sted. Følgende steder har blitt pekt ut som et mulig Birka på et annet sted enn Björkö:

Grunnen til at plasseringen av Ansgars Birka er kontroversiell baserer seg på at Ansgarskrøniken nevner at sveakongen hadde sin boplass i nærheten av Birka. Plasseringen av Ansgars Birka blir dermed også en plassering av Svearikets vugge, som i henhold västgötaskolan og likesinnede ikke lå i Mälardalen. I sitt kirkehistoriske verk fra rundt år 1070 angir Adam av Bremen på to steder at Birka lå midt i «Sueonia», henholdsvis mellom «Suedia» og Östergötland. De latinske omskrivingene «Sueonia» og «Suedia» bør rimeligvis tolkes som et forsøk på å skille mellom Sverige og Svitjod (= Svealand). Adam av Bremen beskriver Birka også som gøtenes by, hvilket har fått enkelte til å hevde at det er et bevis for Birka ikke lå Svealand.

Det virker unektelig som om Adam av Bremen har oppfattet Birka som østgøtenes sentrale sted, men han skiller heller ikke mellom østgøtere og vestgøtere. Her må man ta med i betraktningen at Adam av Bremen hadde selv kun annenhånds informasjon og hadde ikke selv vært i de land han beskrev, og hans geografiske beskrivelser er tynne. Derimot sier han at Birka og Sigtuna lå en dags ferd nord om Södertälje, og det er overensstemmelse med at Birka lå på Björkö. Et annet argument imot at Birka lå på Björkö er at Adam beskriver at Birkas havn lå vendt mot nord mens den i virkeligheten lå vendt på vest. Dette er dog lite overbevisende argument i og med Adam konsekvent angir retningen feil slik vest blir nord og nord blir øst og videre.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Bjarkøyretten – lovene som styrte livet på handelsplasser og i byer i Norden på middelalderen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boken om Ansgar. Stockholm 1986. (Oversettelse av Rimbert: Ansgars liv).
  • Adam av Bremen: Historien om Hamburgstiftet och dess biskopar. Stockholm 1984.
  • Adam av Bremen: Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden : Fra latin, med innledning, noter og register ved Bjørg Tosterud Danielsen og Anne Katrine Frihagen : Etterord ved Helge Ingstad. Oslo 1993. Aschehoug. ISBN 82-03-20028-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]