Vill streik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vill streik er en betegnelse som benyttes på «ulovlige» streiker, og da særlig streiker der de streikende også handler i strid med viljen til ledelsen i fagforbundet og/eller hovedsammenslutningen de er tilknyttet.

Som fenomen i Vesten var ville streiker relativt utbredt i mellomkrigstiden. Blant de mest kjente «ville» streikene i Norge på denne tiden er jernstreiken i 1923/24.

Streikene på 1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til 1970-tallet kom Kirunastreiken i malmfeltene i Nord-Sverige til å innlede en periode med flere ville streiker, også i Norge. Blant de mest kjente er Norgas-streiken, Saudastreiken og Sporveisstreiken i 1970, Hammerverk-konflikten i 1975, Jøtulstreiken og Linjegodsstreiken i 1976 og Statfjord A-streiken i 1978.

En oversikt over streikene ved inngangen til 1970-tallet viser at de færreste var «lovlige» og godkjent av LO:[1]

Registrerte streiker 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973
Antall i alt 7 9 13 32 20 37 26
Godkjent av LO 4 2 1 2 0 3 2
«Ville» streiker 3 7 12 30 20 34 24

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tallene i tabellen er hentet fra Terje Tvedt (red): (ml), side 48. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7 - fra Torstein Hjellums artikkel Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst. Han baserer seg på Sosialistisk Årbok, Pax 1974 og 1975, - og anfører at tallene neppe er fullstendige.