Solseil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Test med solseil

Et solseil er en type fremdriftsmetode for romsonder. Metoden baseres delvis på den solvinden som stadig strømmer ut fra solen og delvis på strålingstrykket som skapes når lys (fotoner) reflekteres i de tynne reflektorene (som tilsvarer den største delen av fremdriftskraften og er ca. 5 000 ganger større enn trykket fra solvinden[1]) Solseil har den store fordelen at de ikke trenger nytt drivstoff. Det finnes imidlertid et problem å overkomme; solseil må være svært store for å være effektive, og ettersom kraften fra solvinden avtar kvadratisk med avstanden fra solen fungerer de best i det indre solsystemet. Energikilden trenger ikke nødvendigvis være en stjerne, men også andre kilder som for eksempel laser, mikrobølger og magnetfelt kan benyttes.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.space.fmi.fi/~pjanhune/Esail/index.html
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mai 2007. Besøkt 20. mars 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]