Slaget ved Dien Bien Phu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Dien Bien Phu
Konflikt: Første indokinesiske krig
Slaget ved Dien Bien Phu
Franske fallskjermsoldater over
Dien Bien Phu
Dato 13. mars til 7. mai 1954
Sted Ved byen Dien Bien Phu, Điện Biên-provinsen
Resultat
Avgjørende seier til Viet Minh
Frankrike trakk seg ut av Indokina
Parter
Frankrike Frankrike
Sør-Vietnams flagg Staten Vietnam
Uoffisielt:[1]
Li- og miaofolkets flagg Hmong-partisaner
USA 37 amerikanske piloter
Nord-Vietnams flagg Viet Minh
Uoffisielt:[2]
Kina Kinesiske rådgivere
Kommandanter
Frankrike Christian de Castries Nord-Vietnams flagg Võ Nguyên Giáp
Styrker
Ved slaget begynnelse:
10 800
Ved slagets begynnelse:
48 000 stridende, 15 000 støttestropper
Tap
2 293 døde
5 195 sårede
ca 8 000 døde i krigsfangenskap
7 950 døde
15 000 sårede

Slaget ved Dien Bien Phu var det avgjørende slaget i første indokinesiske krig og foregikk fra 13. mars til 7. mai 1954 mellom Viet Minh under general Võ Nguyên Giáp og franske styrker, og avsluttet syv års krig. Dette var første gang en opprørshær i en europeisk koloni klarte å utvikle seg fra alle nivåer i en geriljakrig til en velorganisert konvensjonell hær for til slutt å vinne et avgjørende feltslag. Krigen endte med en fredskonferanse i Genève, og Frankrike trakk seg ut av kolonien Fransk Indokina. Avtalen forutsatte et delt Vietnam, og kampene ble gjenopptatt, noe som førte til den andre indokinesiske krig, også kalt Vietnamkrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dien Bien Phu lå isolert fra de franske forsyningene, noe som bidro til det franske nederlaget
De franske posisjoner ved Dien Bien Phu. Særlig den sørligste posisjonen Isabelle var farlig isolert

Den franske statsminister René Mayer utnevnte i mai 1953 Henri Navarre til ny kommandant og ga ham ordrer om å skape en politisk situasjon som ivaretok den franske ære. I løpet av 1953 hadde de franske styrkene utvidet forsvaret rundt Hanoi, blant annet ved å befeste flere småbyer, der i blant Na San. Den våren angrep vietnamesiske styrker Na San der de ble overmannet av massiv fransk ildkraft og led store tap. Ettersom et slikt sammenrasket forsvar klarte å gjøre så mye skade vurderte de franske kommandantene at et nøye planlagt forsvarsverk kunne gi Viet Minh en alvorlig knekk.

Dette fikk Navarre til å vurdere Dien Bien Phu som festning. Franskmennene søkte med det å tvinge Viet Minh til å ta opp kampen på franske premisser, og slik få dem inn i en felle. Samtidig ønsket franskmennene med det å kutte Vietminhs forsyningslinjer fra Laos mot Hanoi. Dien Bien Phu ligger i en skålformet dal som egner seg godt til forsvar. Imidlertid lå området fjernt fra de franske forsyningslinjene, og i rekken av de franske feilvurderingene undervurderte de behovet for å oppruste flystripen ved Dien Bien Phu.

Kampene[rediger | rediger kilde]

Fransk bunker ved Dien Bien Phu
Franske skyttergraver ved Dien Bien Phu

Blant annet ved ikke å tilstrekkelig sikre flyforsyningene, samtidig som de ikke la hindringer i veien for at Vietminh i det stille kunne innta høydene over byen, åpnet franskmennene for at Viet Minh kunne beskyte de franske stillingene med en langt større presisjon enn forventet. Franskmennene var dessuten ikke klar over Viet Minhs tilgang til, og evnen til å forflytte artilleri, blant annet antiluftskyts. Slik havnet franskmennene snart i en situasjon som lignet på skyttergravskrigen fra første verdenskrig.

Selv om franskmennene stadig slo tilbake Viet Minhs angrep, var det stadig mindre av forsyningene som kom fram. I tillegg ble de franske soldatene sterkt plaget av det fuktige, varmet klimaet som de ikke var akklimatisert til, og dette satte ned den franske kampevnen.

Viet Minh under ledelse av Giap iverksatte en 57-dagers beleiring[3] av basen, og samlet Viet Minh-styrker fra hele Vietnam, til en samlet styrke på 70 000 mann..[4] Beleiringen, og et omfattende artilleriangrep varte fram til det avgjørende slaget som startet 13. mars 1954 og endte med det franske nederlaget 7. mai 1954.

Krigsfangene ble blandet med Vietminh-soldatene for å unngå at disse ble bombet av franskmennene. Så ble de beordret på en lang marsj til fangeleirer. Flere hundre døde på denne fangemarsjen. Bare en tredjedel av de som ble tatt til fange ble senere sendt tilbake til Frankrike fire måneder senere.

Det er ikke kjent hva som skjedde med de drøye 3 000 krigsfangene med indokinesisk bakgrunn.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

De franske krigsfangene ble sendt hjem etter at fredskonferansen i Genève hadde kommet fram til en fredsavtale som blant annet innebar en midlertidig deling av Vietnam og at frie valg skulle gjennomføres. Dette førte imidlertid snart til nye krigshandlinger.

Denne måten Frankrike mistet sin koloni i Indokina på var et voldsomt prestisjenederlag og oppmuntret til væpnet motstand andre steder. Samme år startet frigjøringskrigen i Algerie, og to år senere fikk både Marokko og Tunisia sin uavhengighet.

Dette nederlaget førte til at franskmennene trakk seg ut av Indokina. Viet Minhs seier over den franske kolonimakten var en viktig drivkraft i den kommende avkoloniseringen,[3] da det var den første store militære seieren av en asiatisk motstandsgruppe mot en kolonihær i en konvensjonell krig, og ødela slik myten om at de vestlige kolonimaktene var uovervinnelige.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://ambafrance-us.org/IMG/pdf/nff/NFF0502.pdf
  2. ^ Xiaobing Li (2007). A history of the modern Chinese Army. University Press of Kentucky. p. 212. ISBN 0813124387.
  3. ^ a b c Time Magazine, 2006
  4. ^ Spartacus.schoolnet

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]