Den første indokinesiske krig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Første indokinesiske krig | |
| Konflikt: | |
 |
|
| Fransk fremmedlegionær under krigen | |
|---|---|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | 19. desember 1946 7. mai 1954 |
| Sted: | Fransk Indokina |
| Resultat: | Viet Minh vant Frankrike trakk seg ut av Indokina |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Den fjerde franske republikkVietnamesiske støttespillere |
 Viet Minh |
| Kommandanter | |
Philippe Leclerc de Hauteclocque Jean-Étienne Valluy Roger Blaizot Marcel Carpentier Jean de Lattre de Tassigny Raoul Salan Henri Navarre |
Ho Chi Minh} Võ Nguyên Giáp |
| Styrke | |
| : 190 000 Lokal milits:55 000 Vietnamesiske styrker:150 000 |
Totalt rundt 585 000 |
| Tap | |
| 94 581 drept 78 127 såret 40 000 krigsfanger |
Anslag: Mer enn 300 000 drept mer enn 500 000 såret mer enn 100 000 krigsfanger |
| {{{notater}}}
|
|
Den første indokinesiske krig var i perioden 1945-1954 og ble utkjempet mellom den vietnamesiske motstandsbevegelsen Vietminh, ledet av Ho Chi Minh, og Frankrike. Krigen sluttet med at Frankrike forlot Fransk Indokina, de franske koloniområdene i dagens Vietnam, Laos og Kambodsja. Krigen førte til en deling av Vietnam og fortsatte noen år senere i Vietnamkrigen.
I 1945 bestemte Frankrike seg for å omdanne sine kolonier i Indokina til en føderasjon som skulle være selvstendig innenfor en fransk union, men dette ble av mange oppfattet som en forlengelse av koloniveldet som hadde vart siden 1880-tallet.
Da japanerne trakk seg ut etter den andre verdenskrig oppsto det et maktvakuum som det krigsherjede Frankrike ikke hadde mulighet til å fylle umiddelbart. Dette utnyttet Ho Chi Minh og erklærte landet selvstendig fra Frankrike 2. september 1945. Ho Chi Minh hadde regnet med støtte fra de allierte etter det samarbeidet de hadde hatt mot de japanske okkupantene. Men 23. november svarte Frankrike med å bombe havnebyen Haiphong i det nordlige Vietnam.
Da Frankrike noe senere fikk sendt tropper til Fransk Indokina, klarte de bare å ta kontroll over deler av området, særlig det nordlige Vietnam. Franskmennene tok vesentlig kontroll over de store byene, og Vietminh trakk sine soldater ut til høylandet for å innlede en geriljakrig. I 1950 gikk Trumanadministrasjonen ut med støtte til Frankrike, hvilket ble det første steget mot et amerikansk engasjement i området.
Frigjøringskampene pågikk frem til 1954, da Christian de Castries måtte kapitulere på vegne av de franske styrkene etter åtte ukers beleiring i slaget ved Dien Bien Phu. Vietnam ble midlertidig delt i to etter fredsforhandlinger i Genève, og Frankrike trakk seg ut.
[rediger] Se også
