Frigjøringskrigen i Algerie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frigjøringskrigen i Algerie startet med et opprør 1.november 1954 ledet av FLN (et revolusjonert og sosialistisk parti) som hadde som mål at Algerie skulle bli uavhengig av Frankrike.
Innhold |
[rediger] Kafékrigen
Ikke lenge etter starten på opprøret oppstod MNA, et parti som ble en rival til FLN. Begge kjempet for uavhengighet, men de kjempet også mot hverandre. FLN og MNA kjempet mot hverandre i det man har kalt en ”kafèkrig”. Det ble kalt dette fordi man bombet og snikmyrdet hverandre, og det skjedde ofte på kafeer. ”Kafèkrigen” foregikk i Frankrike og denne delen av krigen krevde 5000 ofre. Gradvis fikk FLN overtaket og FLN ble det ledende partiet i frigjøringskrigen.
Å beholde Algerie som en provins i Frankrike ble en prestisjesak. Frankrike hadde på det meste en halv million soldater i Algerie, mens frigjøringshæren bestod av ca. 40 000 soldater. Frankrike hadde nettopp opplevd pinlige nederlag i form av å miste sine sørasiatiske kolonier.
I 1957 satte de franske soldatene opp et elektrisk gjerde og la ut 900 000 landminer langs grensen til Tunisia og Marokko. Det gjorde at FLN fikk begrenset med forsyninger fra utlandet. I tillegg ble mellom 1 og 2 millioner algeriere tvangsflyttet fra sine hjem for å hindre rekruttering til frigjøringshæren. Resultatet av disse handlingene var at krigens ofre ofte var sivile.
[rediger] Fredforhandlinger
Frankrike greide å få overtaket, men fikk kritikk fra det internasjonale samfunnet. NATO mislikte også at franskmenn deltok i en upopulær krig. Samtidig økte FLN sin oppslutning i Algerie. I 1958 ble Charles de Gaulle president i Frankrike og han prøvde å få slutt på krigen. De Gaulle laget i 1959 en plan for avslutning av krigen samtidig som Algerie og Frankrike skulle opprettholde et godt samarbeid. Franskmenn i Algerie mislikte de Gaulles politikk og i 1961 prøvde de ved hjelp av generaler å gjøre kupp i Algerie. Kuppet ble mislykket og våpenhvileforhandlinger startet opp i Sveits i april 1961. Forhandlingene var vanskelige, men i mars 1962 greide man å få til en våpenhvile mellom FLN og Frankrike. I juli ble det holdt folkeavstemning, og naturligvis stemte Algerie for frihet.
[rediger] Ofre i krigen
Det er usikkert hvor mange som døde i krigen. I den direkte krigen mellom Frankrike og FLN ble 25 000 franske soldater drept og 150 000 av FLN's soldater. 2 millioner algeriere måtte også flykte til Marokko, Tunisia eller til det algeriske innlandet hvor mange tusen døde av sult og sykdommer. I tillegg drepte FLN store mengder franskvennlige muslimer.
[rediger] Ettervirkninger av krigen
FLN vant valget i september 1962. I 1963 ble FLN eneste tillatte parti. Algerie greide gjennom denne ettpartistaten å holde seg stabilt. Men da Algerie begynte å innføre demokrati på slutten av 1980-tallet oppstod det problemer. Valget i 1991 ble avlyst og det ble borgerkrig i Algerie fra 1991 til 2002. Algerie har store oljeresurser, men til tross for dette har landet en stor utenlandsgjeld og landet har høy arbeidsledighet.
[rediger] Se også
