Slaget ved Khe Sanh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 16°39′19,6″N 106°43′42,9″Ø

Slaget ved Khe Sanh
Konflikt: Vietnamkrigen
Slaget ved Khe Sanh
Brennstofftanker i brann bak bunkere bygget opp av sandsekker i den amerikanske basen ved Khe Sanh
Dato 21. januar til 8. april/9. april 1968[1]
Sted Ved Khe Sanh, Quang Tri-provinsen
Resultat
Begge sider erklærte seier
  • De amerikanske styrkene brøt beleiringen, og trakk seg ut av basen i juli[2]
  • Vietnams folkehær okkuperte den forlatte basen i juli[2]
Parter
USA USA
Sør-Vietnam Sør-Vietnam
Nord-Vietnams flagg Nord-Vietnam
FNL FNL
Kommandanter
USA William Westmoreland
David E. Lownds (lokalt)
Nord-Vietnams flagg Võ Nguyên Giáp
Tran Quy Hai (lokalt)
Styrker
6 000[3] 30 000 stridende
Tap
USA USMC: 730 drept
2 642 sårede
7 savnede[4]
Sør-Vietnam ARVN: 229 drept
436 sårede[5]
Ukjent, anslag varierer mellom 10 000 og 15 000[6]
Amerikanske soldater ødelegger en fiendtlig bunker på høyde 875 under kampene i 1967, før slaget

Slaget ved Khe Sanh også kalt beleiringen av Khe Sanh fant sted i 1968 under Vietnamkrigen og ansees ofte for å være en del av Tết-offensiven.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Området hvor slaget ble utkjempet. Huế ligger rett utenfor bildekanten nederst til høyre

Khe Sanh ligger i Quang Tri provinsen, den nordligste i Sør-Vietnam og ikke langt fra grensen mot Laos og inntil den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Vietnam.

Den geografiske plasseringen gjorde området viktig forsyningsmessig for Nord-Vietnam[3] da den lå i nærheten av Ho Chi Minh-stien og den demilitariserte sonen, og ble derfor viktig både militært og prestisjemessig for USA og Sør-Vietnam.[3]

USA og Sør-Vietnam fryktet at hele det nordlige Sør-Vietnam ville bli truet dersom Khe Sanh falt,[3] herunder den gamle keiserhovedstaden Huế som ble delvis tatt under slaget om Huế i den samtidige Tết-offensiven, samtidig som en tilbaketrekning fra Khe Sanh ville virke ødeleggende for kampmoralen.

Det ble derfor en viktig symbolsak for den amerikanske øverstkommanderende i Vietnam, general William Westmoreland å holde stillingen ved Khe Sanh, også under den etterfølgende og samtidige Tết-offensiven.

Basen[rediger | rediger kilde]

Kart over Khe Sanh Combat Base

Garnisonen i Khe Sanh ble anlagt i juli 1962[3] og i september samme år var en avdeling fra Sør-Vietnams hær stasjonert i basen, og det ble anlagt en rullebane på knappe 400 meter. I april 1964 flyttet den første enheten fra det amerikanske marineinfanteriet inn i basen, og i de følgende to årene ble basen videreutviklet. Blant annet ble basen forsterket med artilleri og rullebanen ble utvidet til 1 200 meter. Denne manglet imidlertid fast dekke slik at den var ubrukelig i regnperioder, særlig om våren.

Rullebanen ble derfor etter hvert utbedret med aluminiumsgitter, slike at rullebanen kunne ta imot større fly, som C-130 Hercules. Basen strakte seg etter hvert over et område på 1,8 kilometer på et lateritt-platå.

Utover i 1967 var styrken i Khe Sanh-basen stadig i kamper med nordvietnamesiske styrker om høydedragene rundt området, og 155 amerikanske soldater falt i denne perioden.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Bilde tatt under slaget av den amerikanske kapteinen Moyars Shore III
En avgjørende faktor for den amerikanske seieren i slaget ved Khe Sanh var at de greide å holde forsyningslinjene åpne

Amerikanerne undervurderte sommeren 1967 det som viste seg å være en nord-vietnamesisk opptrapping, men etterretningsrapportene utover høsten og vinteren tilsa en større styrkeoppbygging. Amerikanerne svarte da med å tilføre området flere soldater fra United States Marine Corps.

Slaget artet seg som et forsøk på en beleiring tilsvarende som ved Dien Bien Phu, men denne ble aldri helt vellykket siden amerikanerne lyktes å bringe forsyninger inn i basen under hele slaget. Slaget ble innledet rett etter midnatt 21. januar 1968, da høyde 861 rett nord for basen ble beskutt med bombekastere. Basen ble i løpet av de 77 dagene slaget varte konstant angrepet av nord-vietnamesiske bakkestyrker og beskutt av tungt artilleri. Under beleiringen ble det også umulig for amerikanerne å opprettholde aksjonene mot den militære infiltreringen av området fra nord.[3]

Som en støtte for de amerikanske bakkestyrkene, startet US Air Force Operasjon Niagara, en massiv bombing av de nord-vietnamesiske stillingene. Dette gjorde både forsyningssituasjonen og den generelle situasjonen for bakkestyrkene noe enklere. Den 1. april startet amerikanerne Operasjon Pegasus med sikte på nå fram til Khe Sanh langs bakken. De framrykkende amerikanske styrkene møtte liten motstand da de utkjørte nord-vietnamesiske bakkestyrkene trakk seg tilbake. Basen fikk gjenopprettet kontakten med omverdenen da amerikanske styrker ankom basen 8. april kl 08:00[7] og veien inn til basen ble erklært åpen 11. april og Operasjon Pegasus ble offisielt avsluttet 15. april.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Den nord-vietnamesiske strategien under Võ Nguyên Giáps ledelse tok sikte på å gjenta suksessen fra slaget ved Dien Bien Phu mot Frankrike i 1954, men forholdene var ikke sammenlignbare. Blant annet hadde de amerikanske styrkene langt bedre forsyningslinjer, amerikanerne holdt høydene omkring og det amerikanske artilleriet var effektivt.[3]

General Westmoreland forlot Vietnam 6. juli samme år, og hans etterfølger, general Creighton Abrams besluttet å legge ned basen. Den offisielle begrunnelsen for dette var at dette området nå ikke lenger var så viktig, etter at Nord-Vietnam hadde endret sin militære taktikk og etablert andre infiltrasjonsruter. Videre hadde det amerikanske marineinfanteriet tilstrekkelige ressurser til å være så mobile at de ikke lenger trengte slike faste installasjoner.[8]

Politisk betydning av slaget[rediger | rediger kilde]

Amerikanske bunkere av sandsekker i Khe Sanh-basen, og med brennende drivstoff i bakgrunnen

Slaget fikk i sin samtid en meget stor medieoppmerksomhet, blant annet på grunn av den etterfølgende Tết-offensiven, som for alvor brakte Vietnamkrigen inn i den amerikanske hverdagen og var med på å forme både den amerikanske, men også europeiske oppfatningen av krigen i Vietnam. Slaget ved Khe Sanh har derfor blitt et referansepunkt i amerikansk kultur, og ble eksempelvis nevnt av Barack Obama i hans innsettelsestale som president 20. januar. 2009.[9]

Selv om det militære resultatet, i hvert fall på kort sikt ble annerledes, har allikevel slaget blitt sammenlignet med Slaget ved Dien Bien Phu med hensyn til de langsiktige skadevirkningene det fikk for støtten til det amerikanske militære engasjementet i Vietnam.

Khe Sanh i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Det australske bandet Cold Chisel utgå låten Khe Sanh på sitt første album i 1978.

Bruce Springsteen har en referanse til slaget i sangen «Born in the U.S.A.», hvor jeg-skikkelsen i teksten skal ha hatt en bror som falt i slaget.

I den amerikanske animerte situasjonskomedien Simpsons skal skolens rektor Seymour Skinner ha deltatt i slaget da han var sersjant i den amerikanske hæren og skal ha blitt tatt som krigsfange.

Karakteren Walter Sobchak, spilt av John Goodman i filmen Den store Lebowski, hvor slaget nevnes som et av flere slag under Vietnamkrigen som tok så mange unge liv.

I filmen Black Lagoon nevner karakteren Dutch slaget da han kommenterer en skyteepisode på en bar ved å si at «den fikk slaget ved Khe Sanh til å stå fram som en piknik» («...makes the Battle of Khe Sanh look like a picnic»).

Slaget er også et av mange kart i dataspillet Battlefield Vietnam.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Battle of Khe Sanh: Recounting the Battle's Casualties, By Peter Brush
  2. ^ a b The Withdrawal from Khe Sanh
  3. ^ a b c d e f g «The Withdrawal from Khe Sanh» HistoryNet.com
  4. ^ Andre, lavere tall for amerikanske tap (205 drept, 443 sårede, 2 savnet) inkluderer ikke tap knyttet til US Army eller Air Force, eller tap knyttet til Operasjon Pegasus. Prados, John; Stubbe, Ray (1991): Valley of Decision: The Siege of Khe Sanh. Annapolis MD: Naval Institute Press. ISBN 0395550033, side 454.
  5. ^ Gordan L Rottman, Osprey Campaign 150: The Khe Sanh 1967-68, side 91
  6. ^ Smedberg, Marco (2008). Vietnamkrigen: 1880–1980. Historiska Media. ISBN 9185507881. 
  7. ^ Schulimson, Jack; Blaisol, Leonard; Smith, Charles R.; Dawson, David (1997). The U.S. Marines in Vietnam: 1968, the Decisive Year. Washington DC: History and Museums Division, United States Marine Corps, side 286 ISBN 0-16-049125-8.
  8. ^ Dougan, Clark; Weiss, Stephen, et al.: Nineteen Sixty-Eight, side 54, Boston: Boston Publishing Company, 1983 ISBN 0939526069.
  9. ^ Wikisource.org: Barack Obamas innsettelsestale, 20. januar 2009 (engelsk)

Se også[rediger | rediger kilde]