Arthur Conan Doyle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sir Arthur Conan Doyle»)
Arthur Conan Doyle
Arthur Conan Doyle (1914). Foto: Walter Benington
FødtArthur Ignatius Conan Doyle
22. mai 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5][6]
Død7. juli 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Crowborough[6]
Windlesham Manor[7]
BeskjeftigelseLege,[8] medisinsk forfatter, romanforfatter, essayist, dramatiker, manusforfatter, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, krimforfatter, skribent,[8][9][10] novelleforfatter, historiker
Akademisk gradBachelor of Medicine
Master of Surgery
Utdannet vedStonyhurst Saint Mary's Hall (1868–1870)[7]
Stonyhurst College (1870–1875)[7]
Stella Matutina (1875–1876)
University of Edinburgh Medical School (1876–1881)[7]
EktefelleLouisa Hawkins (1885–1906)[7][11]
Jean Leckie (1907–1930)[7][11]
FarCharles Altamont Doyle[7]
MorMary Foley[7]
SøskenJohn Francis Innes Hay Doyle
BarnMary Louise Conan Doyle
Alleyne Kingsley Conan Doyle
Denis Conan Doyle[7][12]
Adrian Conan Doyle[7][12]
Jean Conan Doyle[7][12]
PartiDet liberale unionistpartiet (1900–1906)
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland (1859–1922)
Storbritannia (1922–1930) (avslutningsårsak: død)
GravlagtChurch of All Saints cemetery (1955)[13][7]
Windlesham Manor (1930–1955)[13][7]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
UtmerkelserKnight of Grace of the Order of Saint John (1903)[14]
Queen's South Africa Medal (1901)
Mecidi-ordenen (1907)
Ridder av Italias kroneorden (1895)
Knight Bachelor (1902)[15]
PeriodeViktoriatiden
SjangerKrim, science fiction, historisk roman
DebutEn studie i rødt (1887)
Notable verkSherlock Holmes-serien, Den tapte verden
Påvirket avRobert Louis Stevenson
Nettstedhttps://conandoyleestate.com
Signatur
Arthur Conan Doyles signatur
Arthur Conan Doyle på Commons

Arthur Ignatius Conan Doyle (1859–1930) var en britisk lege og forfatter. Han er kjent for sine detektivromaner med hovedfiguren Sherlock Holmes, som er generelt anerkjent som et vesentlig bidrag til kriminallitteraturen. Han var en profilert forfatter som også skrev science fiction, historiske romaner, skuespill og romaner, og artikler.

Han blir ofte referert til som Conan Doyle. Conan var opprinnelig et mellomnavn, men han benyttet det selv som en del av sitt etternavn i siste årene.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Conan Doyle, 1893

Sir Arthur Conan Doyle ble født den 22. mai 1859 i Edinburgh av irske foreldre som hadde emigrert til Skottland og blitt del av det lokale aristokrati. Han ble ni års alder sendt til Stonyhurst, en barneskole drevet av den katolske presteordenen jesuittene. Med mellomnavnet ‘Ignatius’ er det rimelig å tro at hans foreldre var meget troende katolikker, men da Conan Doyle forlot skolen i 1875 forlot han også kristendommen som livssyn og ble agnostiker.

Fra 1876 til 1881 studerte han medisin ved Edinburgh University, inkludert en periode hvor han hadde utplassering i byen Aston, nå et distrikt under Birmingham. Som en del av sin tid på universitetet hadde han også praksis som skipslege på en sjøfart til den vestafrikanske kyst, og deretter i 1882 etablerte han en legepraksis i Plymouth. Han fikk sine eksamensbevis i 1885. Hans medisinske praksis var ikke særlig innbringende. Mens han ventet på pasienter begynte han å skrive fortellinger. Hans første litterære utgivelse var i Chambers's Edinburgh Journal før han var 20 år.

Det var etter at Doyle flyttet sin praksis til Southsea at han begynte å engasjere seg tyngre innen skjønnlitteraturer. Grunnen var at det var langt mellom pasientene, så langt at ligningsvesenet sendte selvangivelsen hans tilbake med påskriften «Særdeles utilfredsstillende». Han returnerte den med tilføyelsen: «Jeg er fullstendig enig!»

Første fortelling[rediger | rediger kilde]

Hans første betydelige verk var A Study in Scarlet (En studie i rødt) som ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og som var den første opptreden av Sherlock Holmes. Figuren var formet løst etter Doyles tidligere universitetsprofessor, Joseph Bell, som Doyle var assistent hos i en periode.

Mens han levde i Southsea hjalp han til med å danne Portsmouth Football Club, og var selv Portsmouths første målmann.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1885 giftet han seg med Louise Hawkins, som led av tuberkulose og døde av det i 1906. Han giftet seg med Jean Leckie i 1907 som han hadde møtt og blitt forelsket i allerede i 1897, men av respekt for sin første kone var forholdet platonisk inntil hennes død. Doyle fikk fem barn, to med sin første kone (Mary og Kingsley), og deretter tre med sine andre kone (Jean, Denis og Adrian).

I 1890 studerte Doyle optikk og øyemedisin i Wien, og i 1891 flyttet han til London for å etablere en praksis som øyenlege. Det ga ham også ytterligere tid for skriving.

I november 1891 kunne han nevne i et brev til sin mor at

«Jeg tenker på å ta livet av Holmes… og sette ham i skapet for godt. Han tar min oppmerksomhet fra bedre ting.»

I desember 1893 gjorde han så for å kunne benytte mer tid «viktigere ting», nemlig historiske romaner.

Doyle lot Holmes møte sin erkefiende professor Moriarty. De falt begge mot sin død i en foss i Sveits i «The Final Problem» (Det siste problem). Doyle var ikke klar over hvilken grad Holmes var blitt en integrert del av den lesende bevissthet, og et folkelig press tvang ham midlertidig til la Holmes returnere i fortellingen «The Adventure of the Empty House» (Historien om det tomme hus). Doyle forklarte at det var kun Moriarty som hadde falt i døden, og siden Holmes hadde andre dødelige fiender hadde han sett seg tjent med å «spille død».

Sherlock Holmes kom i alt til å være hovedperson i 56 noveller og fire romaner (skjønt andre forfattere enn Conan Doyle har selvsagt skrevet bøker om ham.)

Inn i politikken[rediger | rediger kilde]

Sherlock Holmes (høyre) og dr. Watson, tegnet av Sidney Paget

I kjølvannet av boerkrigen i Sør-Afrika ved århundrets slutt og verdens fordømmelse av britisk oppførsel fikk Doyle til å skrive en pamflett med tittelen «The War in South Africa: Its Cause and Conduct» (Krigen i Sør-Afrika; dets grunn og adferd) som ble oversatt til mange språk. Den forsvarte Storbritannias rolle i krigen. Doyle mente selv at denne pamfletten var grunnen til at han ble slått til ridder og utnevnt til visestattholder i Surrey i 1902.

Han skrev også en lengre bok, The Great Boer War, i 1900. I løpet av de første årene av det tyvende århundre stilte sir Arthur to ganger for en plass i det britiske parlamentet som Liberal Unionist, en gang i Edinburgh og en gang i Border Burghs, men selv om han fikk et respektabelt antall stemmer var det ikke nok for å bli valgt. Han ble derimot det første æresmedlem av Ski Club of Great Britain, Den britiske skiforening.

Conan Doyle var involvert i kampanjen for å reformere Fristaten Kongo, en kampanje som ble ledet av journalisten Edmund Dene Morel og diplomaten Roger Casement. Han skrev «The Crime of the Congo» i 1909, en lang pamflett som fordømte overgrepene i Kongo. Han ble venner med både Morel og Casement, og ble inspirert til å benytte dem begge som hovedfigurer i romanen «The Lost World» i 1912. Han brøt forbindelsen med dem begge da den første verdenskrig brøt ut. Morel var på venstresiden i politikken og ble en av lederne i pasifistbevegelsen, mens Casement «forrådte» England til fordel for Irland som hadde sin politiske kamp for uavhengighet. Da Casement ble arrestert for forræderi og imøteså dødsstraff, stilte Conan Doyle likevel opp for ham og argumenterte at Casement var blitt gal og ikke ansvarlig for sine handlinger.

Møte med rettssystemet[rediger | rediger kilde]

Doyle var også en entusiastisk tilhenger av juridisk rettferdighet, og etterforsket personlig to kriminalsaker i 1906; den første involverte en sky, halvt britisk, halv indisk advokat ved navn George Edalji som var anklaget for å ha skrevet truende brev og mishandlet dyr. Politiet var overbevist om Edaljis skyld, selv om mishandlingen hadde foregått etter at han var blitt arrestert. Det var nettopp på grunnlag av denne saken at Court of Criminal Appeal (Ankedomstolen for kriminalsaker) ble etablert i 1907. Doyle ikke bare hjalp Edalji, men forbedret også det britiske rettsvesen.

Den andre saken gjaldt Oscar Slater, en tysk jøde og spiller, som var dømt for å ha plyndret en 82 år gammel dame i 1908. Uklarheter og motsigelser i prosedyrene pirret Doyles nysgjerrighet og han antok at Slater var blitt utsatt for falsk anklage. Både Edalji og Slater ble løslatt som et resultat ikke minst av Conan Doyles innsats på deres vegne.

Møte med det overnaturlige[rediger | rediger kilde]

Minneplakett nær Reichenbachfossen der Doyle lot Moriarty og Sherlock Holmes styrte i døden.
Statue av Arthur Conan Doyle i Crowborough

I sine siste år ble Conan Doyle involvert i spiritisme (troen på det overnaturlige) og i et slikt omfang at han skrev en roman om det; «The Land of Mist» (Tåkens land). Ett av det mer merkelige aspekter av denne fasen av hans liv var hans bok The Coming of the Fairies (1921).

Han var absolutt overbevist om troverdigheten til noen fotografier som det ble påstått forestilte noen alver, de såkalte Cottingley-bildene, og som han trykket i boken, sammen med teorier om at alver og ånder kunne eksistere. Cottingley-bildene ble senere avslørt som et falsum, men da var Doyle død.[16]

Doyles arbeid på disse punktene var en av grunnene til at en av hans novellesamlinger, The Adventures of Sherlock Holmes, ble forbudt i Sovjetunionen i 1929 med anklagen okkultisme, skjønt forbudet ble løftet noe senere.

Doyle ble for en tid venn med den amerikanske tryllekunstneren Harry Houdini som var en fremstående motstander av spiritistbevegelsen. Selv om Houdini påviste at spiritistiske medium benyttet seg lureri og bløff var Doyle selv overbevist om at Houdini måtte ha overnaturlige krefter, noe han uttrykte i boken «The Edge of the Unknown» (På kanten av det ukjente). Det var umulig for Houdini å overbevise Doyle om at han kun benyttet seg av kjente tryllekunstner.

Drapsanklager[rediger | rediger kilde]

I 2000 hevdet den engelske forfatteren og den tidligere predikanten Rodger Garrick-Steele i en bok at Conan Doyle skal ha tatt livet av sin gode venn, journalisten Bertram Fletcher Robinson, med gift i 1907, for å skjule et forhold til vennens kone – og ikke minst for å skjule at det egentlig var Robinson som var hjernen bak Sherlock Holmes' mest berømte eventyr, «Hunden fra Baskerville». Garrick-Steele mente å ha både beviser og sterke indisier på at han hadde rett i sine anklager. Scotland Yard varslet at de ville se på saken, mens The Sherlock Holmes Society i London omtalte Garrick-Steele påstander som «Totally nonsense» – «Fullstendig tøv».[17][18] I 2008 ble Rodger Garrick-Steeles påstander avvist og diskreditert av kirkerådet i sognet Exeter som også avviste hans henstilling om å undersøkte levningene etter Bertram F. Robinson. Garrick-Steele ble i forbindelse med avgjørelsen beskrevet som useriøs historiker.[19][20]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Arthur Conan Doyle er begravd på kirkegården Minstead i New Forest i Hampshire i England.

En statue er blitt reist i hans ære og kan bli sett ved Crowborough Cross i Crowborough i East Sussex, hvor Doyle levde i 23 år. Det er også en statue av Sherlock Holmes i Picardy Place i Edinburgh, rett ved huset der Conan Doyle ble født.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Sherlock Holmes-historiene:

Professor Challenger-historiene:

  • The Lost World (1912)
  • The Poison Belt (1913)
  • The Land of Mists (1926)
  • The Disintegration Machine (1927)
  • When the World Screamed (1928)

Historiske romaner:

  • The White Company (1891)
  • Micah Clarke (1888)
  • The Great Shadow (1892)
  • The Refugees (1893)
  • Uncle Bernac (1897)
  • Sir Nigel (1906)

Andre verk:

  • Mystery of Cloomber (1889)
  • The Captain of the Polestar, and other tales (1890)
  • The Doings Of Raffles Haw (1891)
  • Beyond the City (1892)
  • Round The Red Lamp (1894)
  • The Parasite (1894)
  • The Stark Munro Letters (1895)
  • Rodney Stone (1896)
  • Songs of Action (1898)
  • The Tragedy of The Korosko (1898)
  • A Duet (1899)
  • The Great Boer War (1900)
  • The Exploits of Brigadier Gerard (1903)
  • Through the Magic Door (1907)
  • The Crime of the Congo (1909)
  • The New Revelation (1918)
  • The Vital Message (1919)
  • Tales of Terror & Mystery (1923)
  • The History of Spiritualism (1926)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дойл Артур Конан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32887[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 32887, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  9. ^ https://cs.isabart.org/person/43963; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 43963.
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ a b The Peerage person ID p59524.htm#i595236, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Western Mail, «Conan Doyle reburial», hefte 26804, side(r) 1, utgitt 8. juli 1955[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «The Gazette», utgitt 8. mai 1903, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «The Gazette», utgitt 11. november 1902, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Se boken «Alver» av den norske religionshistoriker og alveforsker Jeanette Sky. Jf. Kjønn i magiens verden Arkivert 2005-11-25, hos Wayback Machine..
  17. ^ «Master of intrigue Conan Doyle accused of murder». CNN. 12. september 2000. Besøkt 21. desember 2008. 
  18. ^ «Conan Doyle - en morder?». Dagbladet. 29. september 2000. Besøkt 21. desember 2008. 
  19. ^ «Sir Arthur Conan Doyle in murder claim». Geoconger. 25. september 2008. Besøkt 21. desember 2008. «On the basis of the material that he has placed before this court he appears to be a totally unreliable historian.”» 
  20. ^ «Conan Doyle murder tale 'totally unreliable'». Westernmorningnews. 12. september 2008. Arkivert fra originalen 27. februar 2015. Besøkt 21. desember 2008. ««I had a team of experts ready to test the body, but that doesn't matter. The theory is discredited and it would have been a pointless exercise.»» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arthur_Conan_Doyle&oldid=24078609»