Historisk roman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Historisk roman er en romantradisjon som oppstod under romantikken1800-tallet, men har røtter til historiediktningen, som regnes som en av de eldste litterære grenene ved siden av kjærlighetsdiktningen og kan spores helt tilbake til nedskrivelsen av Homers eposer. Romantradisjonen var et viktig ledd i utviklingen av nasjonalfølelsen i mange land, spesielt i Europa, i løpet av 1800-tallet og gjorde vanlige folk bevisste om sin egen historie spesielt rundt middelalderen.

I en historisk roman blir en historisk periode eller en person karakterisert i lyset av den perioden forfatteren lever i. Forfattere som skotten Sir Walter Scott og franskmannen Victor Hugo var sentrale forfattere som var med på å utvikle tradisjonen. Den historiske romanen var en meget populær romantradisjon under Romantikken og Nasjonalromantikken på 1800-tallet, men regnes fremdeles som en populær tradisjon etter romantikkperiodenes slutt. Henryk Sienkiewicz og Sigrid Undset er eksempler på forfattere som har vunnet Nobelprisen i litteratur i årene 1905 og 1928 på grunn av sine historiske romaner.


Kjente historiske romaner[rediger | rediger kilde]