Sensur (informasjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De tyske nasjonalsosialistenes brenning av «utysk» litteratur i 1933 var uttrykk for politisk og kulturell meningssensur.

Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, barnepornografi, hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og ærekrenkelser og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterk beskyttelse mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.

Begrunnelse[rediger | rediger kilde]

I diktaturer er det oftest streng, politisk sensur. Bildene viser hvordan Josef Stalin, Sovjetunionens diktator 1924-1953, fikk radert ut minnene om Nikolaj Antipov, Sergej Kirov og Nikolaj Sjvernik etterhvert som de falt i unåde.
Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983.
Da flere svenske aviser ble konfiskert i mars 1942 etter å ha skrevet om tyskernes brutale fangebehandling av nordmenn under andre verdenskrig, demonstrerte Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning med å trykke en tom artikkel under overskriften «I norske fensgeler og konsetrasjonsleire»

Begrunnelse for å utøve sensur er forskjellig for ulike typer informasjon som blir sensurert:

  • Moralsk sensur er fjerning av materialer som er støtende eller på annen måte anses moralsk tvilsom. Pornografi for eksempel er ofte sensurert under denne begrunnelsen, spesielt barneporno som er ulovlig og blir sensurert i de fleste jurisdiksjoner i verden.[1][2]
  • Militær sensur er prosessen med å holde militær etterretning og taktikk konfidensielle og bort fra fienden.
  • Politisk sensur oppstår når regjeringer holder tilbake informasjon fra sine borgere. Dette er ofte gjort for å utøve kontroll over befolkningen og hindre ytringsfrihet som kan foment opprør.
  • Religiøs sensur er sensur der materiale blir fjernet som anses som upassende for for en viss tro. Dette innebærer ofte at en dominerende religion tvinger begrensninger på mindre utbredte. Alternativt kan en religion avholde seg fra innhold de mener ikke er passende for ens tro.
  • Bedriftssensur er den prosessen som redaktører i bedriftens medier griper inn for å forstyrre publisering av informasjon som skildrer deres virksomhet eller forretningspartnere i et negativt lys,[3][4] eller griper inn for å hindre alternative syn fra å nå offentligheten.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.missingkids.com/en_US/documents/CP_Legislation_Report.pdf
  2. ^ World Congress against CSEC. Csecworldcongress.org (27. juli 2002). Besøkt 21. oktober 2011.
  3. ^ Timothy Jay (2000). Why We Curse: A Neuro-psycho-social Theory of Speech. John Benjamins Publishing Company. ss. 208–209. ISBN 1-55619-758-6. 
  4. ^ David Goldberg, Stefaan G. Verhulst, Tony Prosser (1998). Regulating the Changing Media: A Comparative Study. Oxford University Press. s. 207. ISBN 0-19-826781-9. 
  5. ^ McCullagh, Declan (30. juni 2003). Microsoft's new push in Washington - CNET News. News.cnet.com. Besøkt 21. oktober 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Censorship – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.