Hemmelighold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hemmelighold innebærer å skjule informasjon. Det som blir holdt skjult, kalles hemmeligheter.

Hemmelighold er ofte omstridt. Mange mener at det i de fleste situasjoner ikke bør være noen hemmeligheter og at det er best hvis alle kjenner alle fakta. Beslektede begreper som konfidensialitet og privatliv regnes likevel ofte som verdifulle kvaliteter. Den engelske kvekeren William Penn skrev: «Det er viselig ikke å lete etter en hemmelighet; og ærlig ikke å avsløre en.»[1]

Naturlige og sosiologiske hemmeligheter[rediger | rediger kilde]

Hemmelighold er innebygd i biologien. Dyr, inkludert mennesker (i noen tilfeller), skjule beliggenheten av deres hi eller rede fra rovdyr. Mennesker søker bevisst å tildekke sider ved seg selv fra andre grunnet skam, eller av frykt for avvisning, tap av aksept eller tap av ansettelse. På et dypere nivå prøver mennesker å skjule aspekter ved sitt eget selv som de ikke makter å integrere psykologisk i sin bevisste væren. Familier bevarer av og til «familiehemmeligheter», og bruker en konstruert fortelling, en dekkhistorie, som de har blitt enige om seg imellom, for å slippe å måtte snakke om ubehagelige emner som omhandler familien, enten innenfor familien eller med de som er utenfor familien. Enighet om å fortsette å bevare hemmeligheten påtvinges ofte den enkelte gjennom å fremkalle skam og ved å vise til familien «ære». Informasjonen kan til og med være noe trivielt, eller noe så uskyldig som en matoppskrift.

Statshemmeligheter[rediger | rediger kilde]

Styresmakter prøver ofte å skjule informasjon fra andre stater eller sin egen befolkning. Slike statshemmeligheter kan inkludere utformingen av våpen, militære planer, diplomatiske forhandlingstaktikker og hemmeligheter ervervet med fordekte metoder fra andre (etterretningsvirksomhet). Et individ behøver en sikkerhetsklarering for å få adgang og andre beskyttelsesmetoder, slik som å oppbevare dokumentene i en safe, blir spesifisert.

Få mennesker er uenige i at det er nødvendig å holde kritisk informasjon om utforming av kjernefysiske våpen hemmelig, men mange mener at hemmelighold i statsforvaltningen er for omfattende og for ofte brukt i politisk øyemed. Mange nasjoner har lover som forsøker å begrense hemmelighold i statsforvaltningen, slik som den amerikanske Freedom of Information Act og pressefrihetslover. Statlige funksjonærer lekker noen ganger informasjon som de egentlig skal holde hemmelig. (For et nylig (2005) eksempel, se Plame-affæren i USA.)

Selskapssikkerhet[rediger | rediger kilde]

Organisasjoner fra flernasjonale kommersielle selskaper til profittløse veldedige organisasjoner bevarer hemmeligheter for å bevare konkurransefortrinn, for å innfri juridiske pålegg, eller, i enkelte tilfeller, å skjule luguber adferd. Nye produkter som er under utvikling, unike produksjonsteknikker, eller ganske enkelte kundelister er typer informasjon som beskyttes gjennom lover om forretningshemmeligheter. Patentsystemet oppmuntrer oppfinnere til å offentliggjøre informasjon i bytte mot et tidsbegrenset monopol på bruken av den, selv om patentsøknader innledningsvis er hemmelige. Å holde sin strategi hemmelig er viktig i mange områder av spillteori. Hemmelige organisasjoner gjør bruk av hemmelighold som en måte å tiltrekke seg medlemmer gjennom å skape en følelse av viktighet. Hemmelighold er sentralt i organisert kriminalitet.

Andre lover pålegger organisasjoner å holde visse opplysninger hemmelig, slik som medisinske persondata eller økonomiske rapporter som er under utarbeidelse (for å begrense innsidehandel). Europa har særlig strenge lover om database-sikkerhet for persondata. USA har til og med en egen lov som beskytter registre for videoutleie og -salg (18 USC 2710), visstnok vedtatt da medlemmer av kongressen innså at deres interesser for videofilm kunne komme til å bli politisk pinlig.

Hemmeligholdsteknologi[rediger | rediger kilde]

Bevaring av hemmeligheter er et av målene for informasjonssikkerhet. Teknikker som benyttes inkluderer fysisk sikkerhet og kryptografi. Det siste avhenger av sikkerheten til kryptografiske nøkler. Mange tror at sikkerhetsteknologi kan være mer effektivt hvis teknologien selv ikke blir holdt hemmelig. (Se Full åpenhet, Kieckhoffs lov, Sikkerhet gjennom obskuritet.)

Gjemming av informasjon er et utviklingsprinsipp innen mye av programvareutvikling. Det regnes som enklere å verifisere programvarestabilititet dersom man kan være sikker på at ulike deler av programmet bare får tilgang til bestemte deler av informasjonen.

Farer ved hemmelighold[rediger | rediger kilde]

Overdrevet hemmelighold anføres ofte som en kilde til menneskelige konflikter. Man kan bli nødt til å lyve for å bevare en hemmelighet, som kan medføre psykologiske ettervirkninger. Alternativet, når man blir spurt om noe, unnlate å svare, kan antyde hva svaret er og kan derfor i noen tilfeller være en uegnet måte å bevare en hemmelighet. I tillegg kan man oppleve at den andre insisterer på at man besvarer spørsmålet. For nesten 2500 år siden skrev Sofokles, «Gjør ingenting skjult, for Tid ser og hører alle ting, og avslører alt.»

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Secrets quotes Famous Quotes about Secrets. Fra All the Best Quotes
  • Sissela Bok, Secrets: On the Ethics of Concealment and Revelation (New York : Vintage Books, 1989).
  • Bruce Schneier, Secrets and Lies
  • On Secrecy, av Sir Henry Taylor i The Oxford Book of Essays, John J. Gross, Oxford University Press, 1991 ISBN 0-19-214185-6
  • Alasdair Roberts, Blacked Out: Government Secrecy in the Information Age (New York: Cambridge University Press, 2006).

Litteratur[rediger | rediger kilde]