Filmsensur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Filmsensur innebærer å kontrollere filmer som skal vises offentlig. Filmkontrollen skjer før filmene distribueres. Filmene kan godkjennes som de er, forandres eller forbys. Det kan være uønskede scener som blir klipt bort eller som på en eller annen måte blir sladdet, men også lyder, særlig banning, kan fjernes eller skjules under annen lyd. Som regel får alle filmer aldersgrenser som skal begrense hvem som har lov å se filmene. Filmer kan også forbys delvis, det vil si at de bare blir tillatt vist i spesielle sammenhenger, for eksempel i filmklubber eller på kunstutstillinger.

Omfang[rediger | rediger kilde]

De fleste land har filmsensur, enten det er staten eller filmindustrien selv som styrer kontrollorganene. Kontrollen begrunnes vanligvis med at den skal beskytte barn og unge fra skremmende inntrykk og moralsk forstyrrende påvirkning, for eskempel i form av vold eller pornografi, men i de fleste land foregår også politisk filmsensur, enten det er i kommunistiske Kina, kapitalistiske USA eller islamistiske Iran. Forventninger om myndighetenes filmsensur har i svært mange tilfeller ført til selvsensur, det vil si at filmprodusenter og regissører selv har unngått å ta opp eller skildre omstridte temaer eller å utfordre den offisielle politikken eller moralen i samfunnet.

Filmsensuren behandler i regelen alle slags filmer. Moderne teknologi som internettet og mobiltelefoni har imidlertid gjort spredningen av filmer ikke bare internasjonal, men også uoversiktlig, og filmer i nye medier er vanskelig å kontrollere. De tradisjonelle sensurinstitusjonene begrenser seg derfor ikke til bare til å vurdere film, men forsøker å behandle alle kulturuttrykk og visningsmedier, både gamle og nye.

Filmsensur i Norge[rediger | rediger kilde]

Alle filmer og videoer som skal vises offentlig i Norge, må forhåndskontrolleres og godkjennes. Det har tradisjonelt særlig vært strengt forbudt å skildre meningsløs vold og seksuell aktivitet på en direkte og forrående måte. Statens Filmkontroll ble opprettet allerede i 1913. I 1921 ble det innført en voksengrense på 16 år, og i 1954 ble filmsensuren delt i tre: barn (7 år), ungdom (12 år) og voksne (16 år). I 1969 ble det i tillegg innført grenser på 5 og 18 år. Det gamle lovverket ble erstattet av en ny film- og videolov i 1987. Fra da av fikk kinoene følgende aldersgrenser: for alle over 7 år (4 år hvis de er sammen med foresatte), 11 år (8 år med foresatte) og 15 år (12 år med foresatte). Fra 2004 er det ikke forhåndssensur av filmer hvis aldersgrensa settes til 18 år.[1] Statens Filmkontroll og Videogramregisteret ble slått sammen til Statens filmtilsyn i 1993. I dag utføres filmsensuren av Medietilsynet, som ble dannet i 2005.

Det har vært en lang rekke kjente filmer som er blitt sensurert i Norge. Filmene har enten blitt avvist helt eller scener er blitt klippet bort. Blant de totalforbudte filmene kan nevnes Ivan den grusomme (1927), Dr. Mabuses testament (1933), Salò eller Sodomas 120 dager (1975), Halloween 2 (1981), Friday the 13th Del III (1983), Return of the Living Dead (1985), Miller's Crossing (1990), Robocop 2 (1990) og A Serbian Film (2010)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]