Malvern Hills

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Malvern Hills i juni, utsyn nordover.

Malvern Hills er et høydedrag i de engelske fylkene Worcestershire, Herefordshire og et lite område i nordlige Gloucestershire som dominerer det omliggende landskapet og byene og landsbyene i distriktet Malvern. Det høyeste punktet er gir en utsikt over Severndalen med høydedragene i Herefordshire og fjellene i Wales, deler av tretten fylker, Bristolkanalen, og katedralene i Worcester, Gloucester og Hereford. Malvern Hills har blitt utpekt av Countryside Agency som et Område av særlig vakker natur, og er den mest populære turistattraksjonen som er gratis i Vest-Midlands. I 2006 ble Worcestershire County Council, landrådet, gitt 770 000 pund av lotterifondet Heritage Lottery Fund[1] for å restaureringsarbeid og bevaring av området. Forvaltningen av høydedragene er underlagt Malvern Hills Conservators.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Lokalisering av Malvern Hills innenfor England

Malvern Hills går nord og sør i omtrent 13 km mellom Great Malvern og landsbyen Colwall og med utsyn over elven i Severndalen i øst og med åsryggene Cotswolds bortenfor. Det høyeste punktet for høydedragene er Worcestershire Beacon som er 425 meter over havnivået (OS Grid referanse SO768452). Åsene er berømte for deres naturlige mineralkilde og brønner, noe som var grunnen for utviklingen av Great Malvern som kurbad tidlig på 1800-tallet. Vann fra Malvern blir tappet og solgt kommersielt i stort antall både i Storbritannia og verden over.

Det er tre overganer over åsryggene, Wyche ved vegen A438 nord for åsen Raggedstone og vegen A449 akkurat nord for Herefordshire Beacon, en bygdeborg fra jernalderen på toppen av høyden. Stedet er antatt å gå tilbake til tiden før år 0 og har blitt omfattende utvidet i tiden etter av en festning fra middelalderen. De omfattende jordverkene har derimot blitt stående klart synlig den dag i dag og har formet åsen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Malvern Hills har formet en del av de aller eldste bergartene i England, hovedsakelig magmatisk- og metamorf bergarter fra sen prekambrium tid, det vil si rundt 600 millioner år gammel. Malvern Line eller Malvern Lineament er det navn som er gitt til en nord-sørlig rettet aksialt lineament som går gjennom Malvern Hills og strekker seg sørover mot Bristol og nordover forbi Kidderminster. Den består av en rekke av forkastninger og folder som har den effekt at den fører gammel bergarter opp til overflaten. Ved å være hard magmatisk berg har de motstått erosjon bedre enn det omliggende landet og har gitt skarp linje av åser og hvor Malvern Hills er den mest framstående. Denne linjen er betraktet som markeringen av ytterkanten av to terraner – to en gang adskilte fragmenter av jordens skorpe som i dag er forent som et stykke – Wrekin-terranet i vest og Charnwood-terranet i øst.

Det er en meget liten grotte i nærheten av åsenes rygg kalt for Clutter's Cave (eller Waum's Cave etter kilden som en gang lå nedenfor den.)

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Malvern – opprinnelig gitt for åskammen som en helhet – er av brytonisk (gammelwalisisk) opprinnelse, moel fryn i betydningen «nakne eller skallete ås». Høydene på åsene var gode forsvarspunkter. Herefordshire Beacon er kjent som British Camp, «den britiske leir», som levningene av en stor bygdeborg fra jernalderen og ligger på toppen av åsen. I middelalderen lå høydene innenfor den kongelig jaktskog hvor det ble jaktet på hjort.

Malvern Ridge marker grensen mellom de angelsaksiske kongedømmene Hwicce og Magonsætan. Åsryggen formet også den tradisjonelle fylkesgrensen mellom Herefordshire og Worcestershire. Munkene ved klosteret i Great Malvern tappet på flaske det første kildevannet ved Holy Well («Hellige brønn») i 1622. Det er den tidligste nedtegnelse av vann på flaske i Storbritannia.

I 1884 ble Malvern Hills Conservators etablert ved en lov fra Det britiske parlamentet for å bevare åsenes naturlige aspekt og beskytte dem fra inntrenging og utbygging. Imidlertid hadde det på denne tiden allerede begynt igangsatt steinbryting i stor stil. Steinverk var i gang på 1870-tallet ved Tank Quarry og ved Little Malvern av Pyx Granite Company. Konservatorer for åsene dreve lobbyvirksomhet i parlamentet for å få en lov som begrenset eksploatering og rovdrift og selv om en andre lov ble vedtatt i 1924 var forskriften i stor grad ikke effektiv. Steindrift fortsatte fram til 1966 og landskapet ble ugjenkallelig endret.[2] Steindriften har også skap habitater for frosker, padder, salamandere og andre små dyr. De nye klippene har gitt steder som egner seg for redebygging for falker og andre fugler. En del av områdene hvor de har vært steindrift har det vært flere ulykker.

Malvern Hills i kulturen[rediger | rediger kilde]

Malvern Hills var inspirasjonen og settingen for det berømte religiøse og politiske diktet om Piers Plowman («Per Plogmann») fra 1362 skrevet av en William Langland. Den tidligste poetiske hentydning til Malvern Hills skjer i diktet And on a Maye mornynge on Malverne hylles.[3] William Langland, den antatte forfatteren, var muligens utdannet ved klosteret i Great Malvern.

Den engelske komponisten Edward Elgar, som selv var fra området, hadde mange spaserturer, syklet, og etter sigende fløy drager over åsene. Han skrev en kantate i 1898 kalt Caractacus som hadde hentydninger til en populær legende om den keltiske krigsherren Caratacus' siste forsvarstilling ved bygdeborgen. I 1934, i løpet av komponistens siste sykdom, fortalte han til en venn: «Om du noen gang etter at jeg er død hører noen plystre denne melodien (åpningstematet til hans cellokonsert) på Malvern Hills, ikke bli redd. Det er bare meg.»[4]

Komponistene Herbert Howells og Ivor Gurney pleide også å ta lange spaserturer sammen ved Cotswold Hills og naturskjønnheten i området, blant annet det storslåtte utsynet av Malverns, hadde en gjennomgående inspirasjon for deres musikk. Howells dedikerte sitt første betydelig verk, Piano Quartet in A minor (1916), til «åsene av Chosen (Churchdown) og Ivor Gurney som kjenner det».[5]

I boken Early British Trackways («Tidlige britiske stier») hevdet Alfred Watkins at han trodde at en «ley line» (en påstått oppstilt geografisk linje av eksempelvis oldtidssteder) gikk gjennom Malvern Hills via flere brønner, blant annet St Ann's Well, Holy Well, Walms Well og St. Pewtress Well.[6]

Poeten W.H. Auden underviste i tre år ved The Downs School i Colwall i Malvern Hills. Han tilbrakte tre år ved skolen på 1930-tallet og skrev noen av sine fremste tidlige kjærlighetsdikt der, inkludert This Lunar Beauty; Let Your Sleeping Head; My Love, Fish in the Unruffled Lakes; og Out on the Lawn I Lie in Bed. Han skrev også et langt dikt om åsene og utsikten fra dem, kalt ganske enkelt The Malverns.

J.R.R. Tolkien fant inspirasjon i landskapet her. Han ble introdusert til området av C. S. Lewis som førte ham hit for å møte George Sayer, rektor i engelsk ved Malvern College. Seyer hadde vært student av Lewis og ble hans biograf, og sammen med dem gikk Tolkien turer i Malvern Hills. Utdrag fra Hobbiten og Ringenes herre ble innspilt på bånd i Malvern i 1952 i George Seyers hjem. Innspillingene ble senere utgitt på LP-plate.[7] På omslagsteksten for J.R.R Tolkien Reads and Sings his The Hobbit & The Fellowship of the Rings, skrev George Sayer at Tolkien ville gjenoppleve boken som da de spaserte og sammenlignet deler av Malvern Hills til de fiktive Hvite fjellene i Gondor.[8]

TMalvern Hills er bakteppet for Penda's Fen, et britisk fjernsynsteater skrevet av David Rudkin og regissert av Alan Clarke for BBCs dramaserie Play for Today. Det forteller historien om Stephen, en sønn av en prest som har visjoner om engler, Edward Elgar og kong Penda, den siste hedenske hersker av England.[9][10] Den siste scenen i stykket hvor hovedpersonen har en oversanselig opplevelse av «Englands mor og far» er plassert ved Malvern Hills.[11]

«Malvern Hills» er den tredje novellen hos den japansk-engelske forfatteren Kazuo Ishiguros samling Nocturnes (2009).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heritage Lottery Awards.
  2. ^ Tank Quarry Malvern
  3. ^ Skeat, W. W. (1886): Langland, Piers the Plowman, Clarendon Press
  4. ^ Elgar – His Music Cello Concerto
  5. ^ Boden, Anthony: Ivor Gurney: A Biographical outline
  6. ^ Watkins, A. (1921): Early British Trackways, Moats, Mounds, Camps, and Sites.
  7. ^ Humphrey, C. (1977): Tolkien: A Biography New York: Ballantine Books. ISBN 0-04-928037-6
  8. ^ Sayer, G: J.R.R Tolkien Reads and Sings his the Hobbit and the Fellowship of the Rings, Caedmon 1979 (basert på innspillinger fra august 1952 av George Sayer)
  9. ^ Rolinson, D. (2005): Alan Clarke, Manchester University Press, ISBN 0-7190-6830-4
  10. ^ Screenonline: Penda's Fen (1974)
  11. ^ Rudkin, David (1998): Sacred Disobedience: an expository study of his drama 1959-96 by David Ian Rabey, Oxford, Routledge, ISBN 90-5702-126-9

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]