Sandjegere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sandjegere
Grønn sandjeger (Cicindela campestris)
Grønn sandjeger (Cicindela campestris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cicindelinae
Latreille, 1802
Norsk(e) navn: sandjegere
Hører til: løpebiller,
Adephaga,
biller
Antall arter: 2000, fire i Norge
Habitat: på land og på strender
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:
Sandjegere er rovdyr med store kraftige kjever.

Sandjegere (Cicindelinae) er en delgruppe av løpebillene (Carabidae). De er vanligvis livlig fargede, svært raske biller. Munnskjoldet (clypus) er bredere enn avstanden mellom antennene, dette skiller denne gruppen fra resten av løpebillene.

Sandjegerne er predatore (rovdyr) som innhenter byttet ved hjelp av sin ekstreme hurtighet, de løper meget raskt og flyr også godt. I vårt kalde klima finnes de bare på varme, solåpne steder, i tropene kan de finnes nesten over alt på bakken. I motsetning til de voksne billene er larvene tunge og trege, de sitter nedgravd og venter på at byttet skal spasere rett i gapet på dem.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sandjegerne finnes på alle landområder bortsett fra Antarktis og Tasmania. Det finnes mange arter i tropiske områder men ganske få i Nord-Europa, bare fire er registrert i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (7 – 40 mm), slanke biller med lange bein, oftest livlig fargede, gjerne med metalliske farger. Undersiden er ofte annerledes farget enn oversiden. Hodet er stort og bredt med store, runde fasettøyne og meget store, sigdformede overkjever (mandibler), som de bruker til å gripe byttet. Antennene er forholdsvis korte og trådformede. Munnskjoldet (clypus) er bredere enn avstanden mellom antennene. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så bredt som hodet eller noe smalere, firkantet med markerte sidekanter og bakhjørner. Det har som oftest en markert midtfure som er gaffeldelt i begge ender ("dobbel Y"). Dekkvingene er vanligvis avlange, parallellsidige, litt flate uten markerte punktrader. De har gjern lyse flekker som kontrasterer mot den brune eller metallgrønne grunnfargen. De fleste flyr godt og gjerne og har velutviklede flygevinger, men noen av de større artene har disse redusert og kan ikke fly. Beina er lange og tynne.

Larvene er pølseformede med kraftige ryggplater på bryst (thorax)-segmentene og en kraftig hodekapsel med lange, sigdformede kjever. Beina er middels lange og kraftige. På det åttende kroppsleddet sitter det på ryggen et par kroker som tjener til å forankre larven i sjakten den sitter i.

Noen tropiske sandjegere etterligner (mimikry) andre insekter, for eksempel viser noen arter en slående likhet med rovfluer (Asilidae).

Larvehull i bakken, ved siden av ligger noe avføring fra kanin. (Cicindela hybrida)

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sandjegerne er dagaktive, solelskende insekter som finner byttet ved hjelp av sitt gode syn. De norske artene er alle knyttet til åpne, solrike habitater, som sandstrender, grusveier og grustak. Den vanligste arten er den fargerike grønn sandjeger (Cindela campestris) som finnes over det meste av landet og er aktiv på solskinnsdager tidlig på våren. Denne arten er gressgrønn med hvite flekker på oversiden og bronsefarget på undersiden.

Larvene lever som predatore, nedgravd i bakken, i en sjakt. De sitter i huleåpningen med de lange overkjevene klar til å fange potensielle byttedyr.

Sandjegerne finnes på alle landområder bortsett fra Antarktis og Tasmania. Da de er lette å registrere og forholdsvis lette å bestemme til art, har det blitt foreslått å bruke tallet på sandjegerarter i et område som en indikator på generelt biologisk mangfold i området. Metoden er neppe anvendelig i nordlige områder der sandjegerne er svært artsfattige.

Systematisk inndeling med norske arter[rediger | rediger kilde]

Lophyra fuliginosa
Manticora latipennis (Manticorini), hann
Megacephala regalis (Megacephalini)
Tricondyla aptera (Collyridini)
Neocollyris bonellii (Collyridini)

Sandjegerne blir av og til regnet som en søstergruppe til løpebillene, det vil si en familie for seg selv, Cicindelidae. Men i oversikten under er de oppført som en delgruppe (underfamilie) av løpebillene. Systematikken følger Carabidae of the World.[1]. Gruppen omfatter over 100 slekter på verdensbasis. En lang rekke av gruppene som blir nevnt under Cicindelini ble tidligere plassert sammen i en svært omfattende slekt Cicindela.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.