Sørlig tusenbeinkreps
| Sørlig tusenbeinkreps | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Tanymastix stagnalis (L., 1758) |
| Norsk(e) navn: | sørlig tusenbeinkreps |
| Hører til: | Tanymastigidae, tusenbeinkreps, bladfotkreps |
| Nasjonal rødliste (Norge): | |
|
CR — Kritisk truet |
|
| Habitat: | midlertidige ferskvannsdammer |
| Utbredelse: | Europa og Algerie |
Sørlig tusenbeinkreps er en av de tre artene med tusenbeinkreps som forekommer i Norge.
Den er 7–20 mm lang og har elleve par bladformede føtter. Det er 20 kroppsledd og ett hodeledd, som består av flere sammenvokste ledd. Den svømmer opp-ned og filtrerer næringspartikler fra vannet.
Sørlig tusenbeinkreps er knyttet til midlertidige ferskvannsdammer. Arten er svært sårbar for utsetning eller spredning av fisk. Eggene tåler godt tørke og hvis dammen tørker ut, kan de hvile i mange år til forholdene igjen blir gunstige. Eggene klekkes til en naupliuslarve, men dette stadiet varer bare noen timer. Livssyklusen er kort, og krepsene blir kjønnsmodne etter 7–40 dager. Livslengden er mellom 30–60 dager, avhengig av temperaturen.
Arten har en vid, men spredt utbredelse i Europa og Algerie. Den finnes fra Den iberiske halvøy og Irland østover til sørvestre Russland. Den er funnet på øyer i Middelhavet, som Korsika, Sardinia og Capraia. Den finnes også i Danmark og Sverige, og Linnés typeeksemplar kom fra Uppsala.
Det første funnet i Norge ble publisert av en britisk forsker i 1914. Han hadde funnet sørlig tusenbeinkreps ved Honnstadknyken i Surnadal.[1] Det har ikke vært mulig å finne arten på dette stedet i nyere tid. I 1978 ble derimot sørlig tusenbeinkreps funnet i Rastedam mellom Svarthetta og Gråfjellet i Trollheimen.[2][3] I 2003 ble arten funnet både i Rastedam og på to andre steder i Trollheimen. Funnstedene er dammer som dannes under snøsmelting, og eggene klekkes om våren.[4]
Populasjonene i Trollheimen er svært isolerte fra andre populasjoner av arten. De norske funnene fra 2003 er gjort i høyde 1250–1300 moh., mens arten andre steder også finnes i lavlandet. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser stor variasjon mellom de ulike europeiske bestandene.[5] På bakgrunn av disse forholdene er det blitt foreslått at sørlig tusenbeinkreps overlevde istida på nunataker i Trollheimen. Den samme forklaringen er brukt for å forklare forekomsten av flere plantearter i samme fjellområde i den såkalte overvintringsteorien.
Referanser [rediger]
- ^ R. Gurney (1914): «Tanymastix stagnalis Linn. and its occurrence in Norway» – Internationale Revue der gesamten Hydrobiologie und Hydrographie, bind 6, nr. S3, s. 1–2.
- ^ J. Engdal (1978): «Nytt funn av tusenbeinkreps, Tanymastix stagnalis, i Norge» – Fauna, bind 31, nr. 3, s. 196–198.
- ^ (2007). «Tanymastix stagnalis». I: Rødlistearter i Oppdal etter rødlista av 2006, s. 63. J.B. Jordal Rapport nr. 3-2007. ISBN 82-92647-16-3.
- ^ A. Langeland (2004): «Nye funn av sydlig tusenbeinkreps Tanymastix stagnalis i Norge» – Fauna, bind 57, nr. 2, s. 62–66.
- ^ V. Ketmaier m.fl. (2005): «Molecular systematics and phylogeography in the fairy shrimp Tanymastix stagnalis based on mitochondrial DNA» – J. Zool., bind 266, nr. 4, s. 401–410.
Eksterne lenker [rediger]
- (8. september 2003). Urdyret på Trollheimens tak. forskning.no. Besøkt 3. desember 2011.
- (7. mai 2003). Trollheimens levende fossil. nrk.no. Besøkt 18. desember 2011.
- Trollheimens levende fossil. BIOS Cappelen Damm. Besøkt 18. desember 2011.
- Artsdatabanken – Tanymastix stagnalis