Asser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Asser (ca. 1055–1137) var Nordens første erkebiskop.

Han omtales første gang i anledning av sin innvielse til biskop i Lund 18. november 1089. Han var sønn av den jyske stormannen Svend Thrugotsen (Sven Thrugunnu sun).

Fra slutten av år 1102, da Erik I Ejegod forlot landet for å dra på pilgrimsrejse til det hellige land, og inntil kong Niels besteg tronen i 1104, styrte Asser som Riksforstander landet sammen med Eriks eldste sønn Harald. Etter at pave Paschalis II omsider hadde opprettet et selvstendig erkebispesete for de nordiske landene ca. år 1100, og Lund var blitt utpekt til det fremtidige erkesete for Norden, ble Asser i 1104 innviet som Nordens første erkebiskop av en pavelig legat, kardinal Alberik.

En stor og mangeartet virksomhet ventet ham nå i det nyopprettede erkestiftet, som omfattet ikke mindre end 14 stift.

Asser støttet Erik Emune i den borgerkrigen som oppstod etter mordet på Knud Lavard i 1131, og stod på hans side i det avgjørende slag ved Fodevig. I den forbindelse var han nær ved å miste erkebispedømmet til Hamburg-Bremen, som støttet Eriks motpart, kong Niels.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]