Rosemarie Köhn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Rosemarie Køhn)
Gå til: navigasjon, søk
Rosemarie Köhn
Rosemarie Köhn
Født 20. oktober 1939 (74 år)
Rathenow i Brandenburg

Rosemarie Köhn (født 20. oktober 1939 i Rathenow i Brandenburg) er en tyskfødt norsk teolog og biskop emerita av Hamar bispedømme. Hun var biskop fra 1993 til 2006. Köhn var Den norske kirkes første kvinnelige biskop, og de lutherske kirkers tredje på verdensbasis (etter tyske Maria Jepsen og amerikanske April Larsson).

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Köhn hadde tysk far og norsk mor. I slutten av 1940-årene kom hun til Norge, hvor hun etter artium studerte teologi og ble cand. theol. i 1966. I 1969 ble hun ordinert til prest av biskop Per Lønning.

Tidlig karrière[rediger | rediger kilde]

Hun arbeidet som hjelpelærer i hebraisk ved Universitetet i Oslo fra 19671977 og var vitenskapelig assistent i gammentestamentlig teologi fra 1968 til 1970. Deretter var hun stipendiat i gammeltestamentlig teologi frem til 1975. Hun ble ansatt som universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i 1976, og underviste også ved det integrerte praktikum innen sjelesorg, homiletikk og pastorallære, og ved Institutt for sykepleievitenskap i prinsipiell etikk. Hun var avdelingsbestyrer ved avd. B, Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i 8 år og leder av forskningsprosjektet «Presterollen» 19861989. I 1989 ble hun rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.

Norges første kvinnelige biskop[rediger | rediger kilde]

Da Hamar bispedømmeråd i november 1992 nominerte to kvinner til Hamar bispestol, var det historisk. Aldri før hadde kvinner blitt nominert til et bispeembete i Den norske kirke. Köhn ble, sammen med stiftskapellan Irene Wenaas Holte, de to første kvinnene på en slik liste. Bispedømmerådet nominerte også de daværende generalsekretærene Ole Christian Kvarme og Aage Müller-Nilsen og domprost Nils Kristian Lie.[1] Lie vant den rådgivende avstemmingen, med Kvarme og Köhn på de neste plassene. Kirkerådet setter Kvarme på førsteplass, med Lie og Köhn på 2. og 3. plass. Da så Kongen i statsråd utnevnte henne til Norges (og Nordens) første kvinnelige biskop i 1993 var dette en historisk hendelse. Hun ble vigslet av daværende preses Andreas Aarflot i Hamar domkirke 20. mai 1993 med kongeparet til stede.[2]

Som biskop har hun vært regnet til den liberale fløyen innen kirken, og hennes vigsling av praktiserende homofile prester har vært kontroversiell. Hennes innsettelse var kontroversiell og førte til en del splittelse i Den Norske Kirke. I april 1995 åpnet hun sammen med sine kollegaer Sigurd Osberg og Ola Steinholt for at homofilt samboende kunne ansettes i vigslede stillinger, og for at homofile som hadde inngått partnerskap kunne få en forbønnshandling i kirken.[3] Kritikken mot henne har hovedsakelig dreid seg om hennes liberale syn på homofili og særlig hennes innsettelse av den lesbiske presten Siri Sunde i 1999 mot Kirkemøtets flertall i 1997. Köhn sa i denne sammenheng: "Kirken har mye å be de homofile om unnskyldning for. Jeg håper ettertiden vil vise at dette var en god dag for Den norske kirke. Homofile har langt inn i dette århundre vært en utstøtt og trakassert gruppe mennesker som kirken ikke har forsvart og vist omsorg for - slik en skulle forvente ut fra evangeliet og kristen etikk. Selv opplever jeg at denne saken i siste instans handler om «å være tro mot sannheten i kjærlighet». Med samme rett som kirken har endret standpunkt i andre saker, bør kirken nå endre sitt syn på homofili".[4]

Den 13. januar 2006 ble det gjort kjent via en pressemelding at Köhn valgte å trekke seg som biskop da hun nådde pensjonsalder i oktober. Årsaken til at hun ville trekke seg som biskop var sykdom. Köhn hadde forhøyet blodtrykk og har hatt flere små hjerneslag. Hennes fratreden ble berammet til 1. november. I oktober 2006 ble Solveig Fiske utnevnt til hennes etterfølger.

Hun ble i 2006 samboer med Susanne Sønderbo, en dansk prest. De har sammen skrevet bøkene "Mellom en prest og en klovn: gode ord til livet" og "Drømmer: gode ord til livet".[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirken.no - Det hendte i 1992
  2. ^ Kirken.no - Det hendte i 1993
  3. ^ Kirken.no - Det hendte i 1995
  4. ^ Siri Sunde fortsetter som prest - VG Nett
  5. ^ http://www.dagbladet.no/2009/11/27/magasinet/samliv/relasjoner/9232345/ – Drømmedamer

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Håpstreet – Roses bok. Oslo. Pax 2002.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Georg Hille 
Luthersk biskop av Hamar
Etterfølger:
 Solveig Fiske