Sjelesorg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Basis i sjelesorgen er samtale mellom en sjelesørger og en som søker sjelesorg.
Illustrasjon: Vladimir Makovskij, 1846-1920

Sjelesorg (engelsk: pastoral care, tysk: seelsorge, svensk: själavård, latin: cura animarum) er en religiøs og/eller terapeutisk praksis for veiledende samtaler med «omsorg for en persons sjelelige vel»[1]

Den norske termen sjelesorg er hentet fra tysk, og er sammensatt av «sjel» (indre, psykologisk liv) og «sorg» som i «omsorg». Det er ulike definisjoner av sjelesorg.[2]

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Skjevesland nevner flere ulike tilnærminger til sjelesorg: individuelt rettet forkynnelse, ekklesiologisk omsorg for alle medlemmer av den kristne kirke, terapeutisk sjelesorg (omsorg for den lidende), karismatisk sjelesorg (å forberede personer til kristen tjeneste) og sosio-politisk sjelesorg med tanke på å hjelpe mennesker ut av vanskelige livsvilkår.[2]

Johan Arnt Wenaas setter opp tre kriterier for at noe skal kalles sjelesorg: den hører hjemme i en kristen sammenheng, den handler om sjelen, dvs religiøse spørsmål, og den er konkret og personlig.[3] Tor Johan S. Grevbo definerer sjelesorg som «å gå et stykke av Guds vei med et helt og konkret medmenneske for å muliggjøre og å gi tro, håp og kjærlighet.»[4]

Kjell Petter Dahl mener at sjelesorg er kristen omsorg og personlig samtale, og at det ikke bare behøver å berøre kristne spørsmål. Dahl mener videre at både prester og folk flest kan utøve sjelesorg.[5] Gunnar Elstad anbefaler en vid definisjon: «samtale, veiledning og rådgivning», men også «hjelp til å komme i et godt og rett forhold til Gud, medmennsker, seg selv og skaperverket.»[6]

Sjelesorg kan avgrenses mot psykoterapi, men det er flytende grenser.[1]. Rollen som sjelesørger har også likhetstrekk med coaching.[7]

Religiøs sjelesorg[rediger | rediger kilde]

Historisk har sjelesorg vært kristen i sin opprinnelse, men sjelesorg i dag omfavner mange forskjellige trosretninger.[8] Iselin Jørgensen leverte som teologisk student ved Universitetet i Oslo inn høsten 2007 sin spesialoppgave innen teologi under tittelen Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne om å få drikke? I oppgaven undersøkte hun gjennom flere intervjuer prestens rolle som sjelesørger i møte med muslimer, hvilket er en situasjon stadig flere kirkeansatte opplever å komme i.[9]

I religiøs sammenheng er det snakk om både religiøse og mentale velvære. Selv om psykoterapeutiske metoder kan komme til anvendelse i sjelesorg, er det ikke synonymt med psykoterapi. Selv om ordet ikke finnes direkte i Bibelen, tales det mye om å hjelpe medmennesker som sliter og vise omsorg for sjelen. Dette vil som oftest innebære samtale med en sjelesørger og kan ligge nær skriftemålet i form. Utdanning i sjelesorg kan utgjøre en del av et studium i praktisk teologi.

Tillit er avgjørende for forholdet mellom sjelesørgeren og den som søker sjelesorg. Profesjonelle sjelesørgere har taushetsplikt.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Sjelesorg er en del av presteutdanningen både ved Menighetsfakultetet[10] og ved Det praktisk-teologiske seminar[11].

Institutt for sjelesorg ved Modum Bad holder kurs i sjelesorg for prester og andre. De gir også ut Tidsskrift for sjelesorg. Høyskolen Diakonova i Oslo tilbyr et studietilbud i kristen sjelesorg med 60 studiepoeng.[12]

Et annet tilbud er Viken senter, senter for psykologi og sjelesorg, i Bardu kommune i Troms fylke. Senteret har, ut fra «et kristent, helhetlig menneskesyn», tilbud på klinisk og faglig behandling, og i tillegg tilbud om rekreasjon, kurs, samtaler og forskning.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sjelesorg i Store Medisinske leksikon
  2. ^ a b Olav Skjevesland (1999). Invitasjon til praktisk teologi: en faginnføring. Oslo: Luther. s. 115-128. ISBN 8253145047 (h.) . 
  3. ^ Johan Arnt Wenaas (1982). Sjelesorg til hverdags. Oslo: Luther. s. 26-29. ISBN 8253173601. 
  4. ^ Tor Johan Sørensen [Grevbo]. Det fir-foldige menneske : et personlighetsspeil til sjelesørgerisk bruk. Luther forlag, 1983. ISBN 82-531-7395-4
  5. ^ Dahl, Kjell-Petter (1920-) (1990). Håndbok i sjelesorg. Oslo: Nye Luther Forlag. s. 13-16. ISBN 8253175183 (h.) . 
  6. ^ Gunnar Elstad. «Sjelesorg». I: Lundes etikkleksikon. Redigert av Espen Ottosen. Lunde forlag, 2003. ISBN 82-520-3573-6
  7. ^ Sjelesørger i Store Medisinske leksikon
  8. ^ «Multi-faith Centre», University of Canberra. Sitat: «Historically Christian but is now a multi faith community...»
  9. ^ «Sjelesorg og livshjelp», kirken.no
  10. ^ TEOL5510: Sjelesorg med institusjonspraksis; mf.no
  11. ^ Samtale/sjelesorg
  12. ^ «Sjelesorg», Diakonova
  13. ^ «Spor av himmel, smak av jord», Viken senter