Gammeltestamentlig teologi

Gammeltestamentlig bibelteologi er en under og deldisiplin av det vitenskapelige studiet av Det gamle testamente.

Det er vanlig å definere gammeltestamentlig bibelteologi som en vitenskapelig aktivitet og diskurs som forsøker å sammenfatte og tolke det som forstås som sentrale motiver og tankeføringer i Det gamle testamente (og historisk forstått som det andre tempelets tid).

Disiplinen forsøker dermed i tradisjonell forstand å gi en helhetsfremstilling av Det gamle testamentets forståelse av Gud og verden.

Den gammeltestamentlige bibelteologien utgjør sammen med studiet av Det gamle testaments historie, innledningsspørsmål til de enkelte bøker (Isagogikk), eksegese av enkelte tekster, og tekst- og overleveringshistorie (kanonspørsmålet) det vitenskapelige studiet av Det gamle testamente.

Spørsmålet om metode i bibelteologien

Et umulig prosjekt?

Det er reist i de senere år en større debatt om hvorvidt det er mulig å bedrive en systematisk syntetisering av et såpass stort og forskjellig materiale som Det gamle testamente inneholder. Materialet har en lang tilblivelsestid med ulike geografisk og miljø- og kulturbetingelser. En systematisering forutsetter på mange måter at det er mulig å tale om et slags sentrum som Det gamle testamente handler om (Gud, frelse, pakt, folk, hellighet, bønn osv). Hele denne spørsmålsstillingen leder over i den kristne teologis refleksjon over hva som er åpenbaringen.

Struktureringsproblemet

Dette reiser igjen spørsmål om hvordan en slik gammeltestamentlig bibelteologi bør struktureres. Det er vanlig at den tar utgangspunkt i begreper fra den kristne og den vestlige akademiske tradisjon. Selv innenfor denne tradisjonen vil det være ulike løsninger med ulike begrunnelser og idehistoriske føringer. Det er vanlig å typologisere struktureringen i to hovedkategorier:

• Systematisk teologiske strukturering, med en hovedrepresentant i Walther Eichrods Theologie des Alten Testaments (Bind I,II&III)
• Historisk strukturering, med en hovedrepresentant i Gerhard von Rads Theologie des Alten Testaments (Bind I&II)

Innenfor hver kategori finnes det ulike løsninger, med et siste tilskudd, som reflekterer problemet med å finne én kjerne i Det gamle testamente, nemlig Erhard S. Gerstenbergers Theologien im Alten Testament (altså en pluralistisk forståelse av innholdet i Det gamle testamente).

Historieproblemet

Samtidig med struktureringsproblemet så har historieproblemet også dukket opp i studiet av Det gamle testamente. Det har i stor grad med forhold knyttet til et nytt epistemologisk grunnsyn de siste 20-30 årene innenfor akademia. Bibelvitenskapen er tradisjonelt en historisk vitenskap, selv om ”leservinklingen” er blitt viktigere de siste årtier.

For det første har forholdet mellom bibel og historie blitt problematisert. Det at Det gamle testamente på en troverdig måte gjengir historien ”slik den var” er ikke lenger selvsagt (om den noen gang har vært det). De kritiske røster har vært økende de senere år og det foregår en intens og opphetet debatt rundt Det gamle testamentes historistitet.

For det andre må det i neste runde avklares hvilket GT man forholder seg til, dvs. hvilken kanon (MT, LXX eller annen)? Ennen måte å si det på: Hva er det den vitenskapelige gammeltestamentlige bibeteologien skal kalle Det gamle testamente?. Bør den som vitenskapelig disiplin benytte en annen betegnelse? Til sist, i forlengelsen av dette problemet ligger forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente, og igjen åpenbaringsspørsmålet.

Vanlige problemstillinger som bibelteologien arbeider med

Innholdsmessig er det vanlig at bibelteologien arbeider med en sett med overgripende problemstillinger. Disse har lang tradisjon både i kirkens og akademias’ tradisjon. Et eksempel på de mest sentrale kan være disse:

• På hvilken måte åpenbarer Gud seg ifølge Det gamle testamente?
• På hvilken måte fremstilles Gud som frelser i den enkeltes, stammenes og folkets liv?
• Hvordan skildres Gud som forsoner i de kultiske handlinger på helligstedet?
• Hvordan fremstilles Gud som skaper og opprettholder av orden i kosmos og folkefellesskapet?
• På hvilken måte er kjønn en faktor i gudebildet?
• Hvordan bestemmer gudsbildet synet på mennesket i Det gamle testamente?
• På hvilken måte danner GT bakgrunn for Det nye testamentets menneskesyn og gudsbilde?

For å kunne besvare disse spørsmålene må bibelteologien arbeide tett sammen med de andre deldisiplinene i studiet av Det gamle testamente.

Forslag til struktur

Selv om disse overveielsene reiser problemer som står til debatt i lang tid fremover vil en struktur basert på Det gamle testamentets egne narrative struktur være å foretrekke (Tanakh). I denne kan mange av de andre problemene trekkes inn og vurderes.

• Loven
• Profetene (/de historiske bøker)
• Skriftene