Robert Plant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Plant
FødtRobert Anthony Plant
20. aug. 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
West Bromwich[4]
BeskjeftigelseSanger, komponist, låtskriver, gitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedKing Edward VI College Stourbridge
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avLed Zeppelin (1969–1980) (forsanger)
The Honeydrippers (1981–1985)
Page and Plant (1994–2001)
Strange Sensation (2001–2007)
Band of Joy (1966–1966)
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire
Silver Clef Award
Kennedy Center Honors
Americana Award for Duo/Group of the Year (2008) (sammen med: Alison Krauss)[5]
Musikalsk karriere
SjangerHardrock, heavy metal, bluesrock, folkrock, psykedelisk rock[6]
InstrumentMunnspill, vokal[7]
StemmetypeTenor
Aktive år1965–
PlateselskapAtlantic Records
Nettstedhttp://www.robertplant.com, http://www.robertplanthomepage.com/
IMDbIMDb
Robert Plant på Commons

Robert Anthony Plant CBE (født 20. august 1948 i West Bromwich i Staffordshire, West Midlands i England) er en britisk musiker, kjent som vokalist og tekstforfatter i Led Zeppelin.[8] Han ble innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame i 1995.

Plant fikk stor suksess sammen med Led Zeppelin fra tidlig 1960-tall til slutten av 1970-tallet. Han utviklet seg til å bli en karismatisk frontfigur innen rock, slik som en del samtidige frontfigurer som Mick Jagger i The Rolling Stones, Roger Daltrey i The Who, Jim Morrison i The Doors og Freddie Mercury i Queen. Selvom Led Zeppelin ble oppløst i 1980, har Plant iblant samarbeidet med Jimmy Page i forskjellige prosjekt, blant annet Page and Plant, og supergruppen The Honeydrippers (med Jeff Beck).

Forspillet[rediger | rediger kilde]

Robert Plant vokste opp i en relativt velstående familie i Kidderminster i Worcestershire i England. Han trosset sin far, som ikke ønsket at sønnen skulle bli musiker, og sang i en rekke mindre kjente band i Midlands-området på midten av 1960-tallet. En av disse gruppene var «Band of Joy», hvor kameraten John Bonham spilte trommer, og da han sommeren 1968 møtte tidligere The Yardbirds-gitarist Jimmy Page, sang han i et band som het Hobbstweedle.

Plant var ganske ukjent for de fleste da Page spurte ham om å bli vokalist i hans nye band. Plant aksepterte tilbudet, og anbefalte Bonham som trommeslager i det nye bandet, som senere fikk navnet Led Zeppelin.

I Led Zeppelin (1968–1980)[rediger | rediger kilde]

I 1968 søkte gitaristen Jimmy Page, etter en ny sanger i det nye bandet sitt da han traff Robert Plant etter at Terry Reid hadde sagt nei til å bli ny sanger i Led Zeppelin. Men han foreslo for Page at han burde se et på en forestilling på høyskolesenteret for lærere i Birmingham, der Robert Plant var sanger i bandet Hobbstweedle. Plant sang Jefferson Airplane's låt, «Somebody to Love», hvilket ledet Jimmy Page til å stoppe letingen etter en ny sanger og prøve å få med Robert Plant i Led Zeppelin. Da Plant ble medlem av Zeppelin, hadde han skrevet én låt i hele sitt liv, og i den første perioden var Jimmy Page bandets låtskriver. Etter hvert utviklet imidlertid Plant seg til å bli en dyktig låtskriver, og fikk stadig større tillit av Page. Fra og med albumet Led Zeppelin IV var Plant bandets primære låtskriver. Han har blant annet skrevet teksten til bandets største hit «Stairway to Heaven».

Etter Led Zeppelin[rediger | rediger kilde]

Led Zeppelin ble oppløst i 1980 etter at John Bonham døde. I 1981 var Plant med på en jam session med tidligere kollega Jimmy Page, samt Chris Squire og Alan White fra Yes i et prosjekt som ble kalt XYZ. Han likte ikke kompleksiteten i musikken, og takket nei til å bli med. Kort tid etter ble prosjektet avsluttet. Siden da har Plant gitt ut soloplater med ujevne mellomrom. Felles for de fleste av disse er at han har forsøkt å bevege seg bort fra Led Zeppelins musikk, og har eksperimentert med elementer av synth-musikk, blues og etnisk musikk – men ingen av disse soloplatene har kommet i nærheten av Led Zeppelins salgstall. I 1994, og senere igjen i 1998 gjenopptok Plant opp samarbeidet med Jimmy Page, og duoen ga ut to plater sammen. Plant har også spilt inn flere album med Alison Krauss, mest kjent som vokalist og felespiller innen bluegrass og annen country.

I juli 2010 la Plant ut på en tolv-dagers sommerturné i USA med sin nye gruppe kalt Band of Joy (som også var navnet på hans første band på 1960-tallet). Gruppen inkluderte sanger Patty Griffin, sanger-gitarist Buddy Miller, multi-instrumentalist og vokalist Darrell Scott, bassist-vokalist Byron House, og trommeslager-perkusjonist-vokalist Marco Giovino. Et nytt studioalbum kalt Band of Joy ble gitt ut i september 2010. Albumet ble nominert for beste Americana-album i Grammy Awards 2011. Plant hadde en duett med Alfie Boe på «Song to the Siren» for Alfies sjette album, Alfie.[9]

Plants dannet et nytt band i 2012, Sensational Space Shifters, med Liam " Skin" Tyson, Justin Adams, Billy Fuller og John Baggott. De ga ut et nedlastbart live-album kalt Sensational Space Shifters (Live in London juli '12). Et studioalbum ble utgitt i 2014, Lullaby and... The Ceaseless Roar, og i forbindelse med Record Store Day 2015 ga han ut en 10-tommers live-EP i et begrenset opplag på 10 000 eksemplarer, More Roar. I april 2015 ledet Plant "Lead Belly at 125" – en hyllest til den amerikanske folkemusikk legenden Lead Belly. Et nytt album med Sensational Space Shifters, Carry Fire, kom i 2017. I 2018 mottok Plant AMA Lifetime Achievement Award ved UK Americana Honors & Awards.[10][11][12]

I 2019 dannet Plant et lavmælt akustisk band kalt Saving Grace og de var med både Fairport Convention og Seth Lakeman. De skulle også ha en egen USA-turné men den ble avlyst på grunn av COVID-19 pandemien. De spilt ikke sammen igjen før i 2021.[13]

I oktober 2023 opptrådde han på en veldedighetskonsert til inntekt for The Cancer Platform hvor han sang kjente Led Zeppelin slagere som «Stairway To Heaven», det var første gang på 16 år han fremførte sangen på senen, sist gang var med Led Zeppelin på O2 Arena i 2007.[14]

I sine glansdager hadde Plant en av rockens mest karakteristiske stemmer – lys, kraftig og energisk. Plant var også en showmann på scenen. Etter hvert som han har blitt eldre klarer han nok ikke å gå like høyt som tidligere, men er fortsatt en dyktig vokalist.[trenger referanse] Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Utgivelser med Led Zeppelin[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

Livealbum

Samlingsalbum

  • Coda (1982)
  • Led Zeppelin Boxed Set (1990)
  • Led Zeppelin Remasters (1990)
  • Led Zeppelin Boxed Set 2 (1993)
  • The Complete Studio Recordings (1993)
  • Early Days: Best of Led Zeppelin Volume One (1999)
  • Latter Days: Best of Led Zeppelin Volume Two (2000)
  • Early Days and Latter Days (2002)
  • Mothership (2007)
  • Definitive Collection of Mini-LP Replica CDs Boxed Set (2008)

Utgivelser etter Led Zeppelin (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • Pictures at Eleven (1982)
  • The Principle of Moments (1983)
  • Shaken 'n' Stirred (1985)
  • Now and Zen (1988)
  • Manic Nirvana (1990)
  • Fate of Nations (1993)
  • Dreamland (med the Strange Sensation) (2002)
  • Mighty ReArranger (med the Strange Sensation) (2005)
  • Band of Joy (med the Band of Joy) (2010)
  • Lullaby and... The Ceaseless Roar (med the Sensational Space Shifters) (2014)
  • Carry Fire (med the Sensational Space Shifters) (2017)

Livealbum

  • Robert Plant presents: Sensational Space Shifters (Live in London July '12) (2012)
  • No Quarter livealbum sammen med Jimmy Page ((1994)

Samarbeidsalbum

  • Walking into Clarksdale (1998) sammen med Jimmy Page
  • Raising Sand (2007) sammen med Alison Krauss
  • Raise the Roof (2021) sammen med Alison Krauss

Singler (topp 100 på UK Singles Chart)

  • «Burning Down One Side» (#73) (1982)
  • «Big Log» (#11) (1983)
  • «In the Mood» (#81) (1983)
  • «Sea of Love» (#56) (1984)
  • «Little by Little» (#83) (1985)
  • «Pink and Black» (#95) (1985)
  • «Heaven Knows» (#33) (1988)
  • «Tall Cool One» (#87) (1988)
  • «Ship of Fools» (#76) (1988)
  • «Hurting Kind» (I've Got My Eyes on You)» (#45) (1990)
  • «Your Ma Said You Cried in Your Sleep Last Night» (#90) (1990)
  • «I Believe» (#64) (1993)
  • «If I Were a Carpenter» (#63) (1993)
  • «29 Palms» (#21) (1993)
  • «Last Time I Saw Her» (#84) (2003)
  • «Shine It All Around» (#32) (2005)

Singler sammen med Jimmy Page (topp 100 på UK Singles Chart)

  • «Gallows Pole» (#35) (1994)
  • «Most High» (#26)

Singler sammen med Alison Krauss

  • «Gone, Gone, Gone (Done Moved On)» (2007)
  • «Please Read the Letter» (2008)
  • «Rich Woman» (2008)
  • «The Light of Christmas Day» (2015)
  • «Can't Let Go» (2021)

Samlingsalbum

  • Sixty Six to Timbuktu (2003)
  • Digging Deep: Subterranea (2020)

Samlebokser

  • Nine Lives (2006)
  • Digging Deep (2019)

Videoalbum

  • Mumbo Jumbo (1988)
  • Soundstage: Robert Plant and the Strange Sensation (2006)
  • Robert Plant & The Band of Joy: Live from the Artists Den (2012)

EP

  • More Roar (2015, live)

Med The Honeydrippers

  • The Honeydrippers: Volume One (EP) (1984)

Med The Crawling King Snakes

  • «Philadelphia Baby» fra soundtrack-albumet Porky's Revenge! (1985)

Andre deltagelser

  • «Let's Have a Party» på albumet The Last Temptation of Elvis (1990)
  • «Louie Louie» på albumet Wayne's World 2: Music from the Motion Picture (1993)
  • «If It's Really Got to Be This Way» på albumet Adios Amigo: A Tribute to Arthur Alexander (1994)
  • «Down by the Seaside» (med Tori Amos) på albumet Encomium: A Tribute to Led Zeppelin (1995)
  • «Rude World» (med Jimmy Page) på albumet The Inner Flame: A Rainer Ptacek Tribute (1997)
  • «My Bucket's Got a Hole in It» (med Jimmy Page) på albumet Good Rockin' Tonight: The Legacy of Sun Records (2001)
  • «It Keeps Rainin'» (med Lil' Band o' Gold) og «Valley of Tears» (med Soweto Gospel Choir) (Goin' Home: A Tribute to Fats Domino) (2007)
  • «The Blanket of Nigh» (på albumet The Long Road)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151406, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id plant-robert[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 180586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ americanamusic.org, besøkt 17. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1523, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Biography.com om Robert Plant
  9. ^ Laney, Karen 'Gilly' LaneyKaren 'Gilly' (24. september 2011). «Robert Plant Debuts Possible New Band». Ultimate Classic Rock (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 
  10. ^ Cooper, Leonie (2. mai 2012). «Robert Plant announces one-off London show for July – ticket details». NME (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 
  11. ^ Kelley, Ken KelleyKen (18. april 2012). «Robert Plant to Debut New Band at Intimate Show». Ultimate Classic Rock (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 
  12. ^ «LEAD BELLY AT 125: A TRIBUTE TO AN AMERICAN SONGSTER – GRAMMY Museum» (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 
  13. ^ Shaffer, Claire (20. juli 2021). «Robert Plant Performs First Post-Pandemic Concert With Saving Grace». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 
  14. ^ Blabbermouth (22. oktober 2023). «Watch: ROBERT PLANT Sings LED ZEPPELIN's 'Stairway To Heaven' For First Time In 16 Years». BLABBERMOUTH.NET (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Plant&oldid=24203515»