Daniel Kildal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Peter Daniel Baade Wind Kildal (født 4. oktober 1816 i Borgund, død 16. mars 1881 i Kristiania) var en norsk jurist, embetsmann og stortingrepresentant. Han var stortingspresident 1871-73, sammen med Johan Sverdrup.

Kildal var fødd på Sørnes i Borgund, i dagens Ålesund, sønn av sorenskriver på Sunnmøre, Ole Severin Kildal og Karen Friis Wind. Han ble student ved Christiania skole i 1834 og cand. jur. i 1839. 1840 kopist i revisjonsdepartementet, 1843 advokatfullmektig, 1845 overrettsprokurator, 1848 høyesterettsadvokat. Han drev advokatforretning i hovedstaden og deltok i flere av broren Peters industriprosjekt.

Kildal representerte valgkretsen Kristiania, Hønefoss og KongsvingerStortinget 1857 og på ekstrastortinget 1858, 1862-63 og ekstrastortinget 1864, 1865-66, 1868-69 og 1871-73. Han knyttet seg til «sakførerpartiet».

Han var i 1857 formann i justiskomite nr 2, i 1858 i statslånkomiteen. I 1862-63 og 1864 var han egentlig varamann, men møtte og var visepresident i Odelstinget, formann i justiskomite nr 2 både 62-64 og 1865-66. President i Odelstinget 1865-66 og 1868-69. Han var medlem av jernbanekomiteen 1868-69 og 1871-73. 1871-73 var han president i Stortinget. Han var samtidig formann i budsjettkomiteen og medlem av valgkomiteen og fullmaktskomiteen.

Han ble oppnevnt til riksrevisor i 1851, og var formann i riksrevisjonen fra 1854 til sin død. Kildal var medlem Oslo bystyre 1851-72, medlem av jurykommisjonen av 1854 og av ein kongelig kommisjon 1858 om den militære straffeloven.

Han var bror av sorenskriveren og stortingsmannen Mikael Kildal og industribyggeren Peter Wessel Wind Kildal, og farbror til riksrevisor og statsråd Birger Kildal.

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Aall og Harbitz 
Stortingspresident
(1871–1873)
(Sammen med Sverdrup)
Etterfølger:
 Essendrop og Sverdrup