Richard E. Byrd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kontreadmiral Richard E. Byrd

Richard Evelyn Byrd (født 25. oktober 1888, død 11. mars 1957) var en amerikansk admiral, polarforsker og flypioner. Han deltok som ekspedisjonsleder og navigatør på flygninger som krysset Atlanterhavet, deler av Polhavet og deler av Antarktisplatået. Byrd hevdet at hans ekspedisjoner var de første som hadde nådd både Nordpolen og Sørpolen med fly.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Richard Evelyn Byrd ble født i en rik virginiafamilie den 25. oktober, 1888. Han startet sin utdannelse ved University of Virginia før han søkte seg over til, og ble utdannet ved United States Naval Academy i 1912. Han lærte å fly under første verdenskrig som kadett i den amerikanske marine US Navyhvor han fikk en sterk følelse for flyvning og utviklet nye teknikker for navigering av fly i åpent farvann, bruk av avdriftsindikator og sekstant. Hans ekspertise på dette område førte til at han ble tatt ut til marinens atlanterhavsflyvning i 1919 Av de tre NC-4 flybåtene var det bare en som klarte å fullføre turen.

Byste av kontreadmiral Richard Evelyn Byrd ved McMurdo Station.

Flygning mot Nordpolen, 1926[rediger | rediger kilde]

Den 9. mai 1926 gjorde Byrd og Floyd Bennett et forsøk på å fly over Nordpolen. Ved tilbakekomst til Ny-Ålesund, Spitsbergen hevdet de å ha vært over polen, men de var ikke istand til å presentere navigasjonsdate som kunne bekrefte deres påstand. Senere granskning av deres dagbøker, reisetiden, flyets fart og analyser av vær- og vindforhold førte til at bl.a. Bernt Balchen har fremsatt betydelig tvil om de virkelig nådde Nordpolen. Ikke desto mindre turen skaffet Byrd berømmelse og sikret ham finansiell støtte for videre fremstøt mot Sydpolen

Atlanterhavsflyvningen 1927[rediger | rediger kilde]

Byrd med et mannskap på tre, blant dem Bernt Balchen, fløy med sin Fokker Trimotor «America» et forsøk på å fly Non-stop fra New York 29. juni 1927 til Paris. Turen endte med en nødlanding i Bretagne

Første ekspedisjon til Antarktis og Sydpolen, 1928-1930[rediger | rediger kilde]

I 1928 startet Byrd sin første ekspedisjon til Antarktis. Ekspedisjonen omfattet to fartøyer og tre fly. En base ble opprettet i HvalbuktaRossbarrieren og de startet vitenskapelige ekspedisjoner med hundeslede, snowmobile, og fly. Fotografiske ekspedisjoner og geologiske undersøkelser ble foretatt gjennom den antarktiske sommer. Ekspedisjonen hadde konstant radioforbindelse med omverdenen

Etter sin første vinter i basen ble ekspedisjonen gjenopptatt og den berømte flyvningen mot Sydpolen og tilbake startet. Byrd, sammen med sin co-pilot/navigatør Bernt Balchen, co-pilot/radioman Harold June, og fotograf Ashley McKinley, fløy de «Floyd Bennett» til Sydpolen og tilbake i løpet av 18 timer, 41 minutter. De hadde vanskeligheter med å få tilstrekkelig høyde for å nå opp til Polplatået og måtte dumpe, tomme bensintønner, såvel som all reserveproviant . Turen ble gjennomført med hell og førte Byrd inn i historiebøkene. Etter nok en sommer returnerte ekspedisjonen den 18. juni, 1930.

Byrds senere ekspedisjoner til Antarktis[rediger | rediger kilde]

Byrd gjennomførte ytterligere fire ekspedisjoner til Antarktis fra 193335, 193940, 194647 og 195556.

På sin andre ekspedisjon 1934, tilbrakte Byrd fem vintermåneder alene i en hytte og utførte meteorologiske målinger. Han ble kullosforgiftet og var nær ved å omkomme. Det var bare på grunn av at hans daglige radiomeldinger ble uklare at hans kolleger ved basen fattet mistanke og tok seg frem til hytten.

Etter to mislykkede turer klare ekspedisjonens lege og to menn å komme seg frem til hytten. De oppholdt seg der til 12. oktober da et fly fra basen kunne hente Byrd og legen ut. De andre tok seg tilbake til basen med traktor.

Byrds tredje ekspedisjon, United States Antarctic Service Expedition, var den første hvor han hadde offisiell støtte fra den amerikanske regjering. Bare få måneder etter ankomst til Antarktis måtte han returnere til Washington i mars 1940 da det på grunn av krigen var ønskelig med hans tilstedeværelse i USA. Resten av ekspedisjonen forble i Antarktis.

Den fjerde ekspedisjonen, Operation Highjump, var den hittil største antarktiske ekspedisjon..

Byrd ledet også Operation Deep Freeze hvor det ble opprettet en permanent antarktisk base ved McMurdo Sound, i Hvalbukta og på Sydpolen i 1955. Den gang var han ledsaget av Andrew Van Mincey, som Minceybreen er oppkalt etter. Denne gang ble han i Antarktis kun noen få måneder.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Da Richard Byrd døde den 12. mars 1957, hadde han oppnådd å få 22 utmerkelser, av disse ble ni tildelt for tapperhet og to for heltemot ved å redde andres liv.

Blant medaljene er Medal of Honor, Congressional Life Saving Medal, Navy Distinguished Service Medal, Distinguished Flying Cross og Navy Cross.

I 1927 ble flyplassen i City of Richmond gitt navnet Richard Evelyn Byrd Flying Field, nå Richmond International Airport, i Henrico County. Byrds Fairchild FC-2W2, NX8006, «Stars And Stripes» er plassert i Virginia Aviation Museum på utlån fra National Air and Space Museum, Washington, D.C.

Et krater på Månen har fått hans navn, og Mount Byrd på Rossøya i Antarktis er oppkalt etter ham. Ved den amerikanske Antarktis-basen McMurdo Station er oppført Richard E. Byrd Historic Monument, en bronsebyste på svart marmor oppført i 1965 med beskrivelse av Richard Byrds polarvirksomhet. Bysten er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.

Byrd ble innlemmet i National Aviation Hall of Fame i 1968.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Richard E. Byrd – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Richard E. Byrd – sitater|}