René Morel
| René Morel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | René André Achille Morel 6. des. 1908[1][2][3]  Granges-sur-Vologne[2] | ||
| Død | 8. mai 1974[2] (65 år) Granges-sur-Vologne[2] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Krigskorset Medlem av Frigjøringsordenen | ||
| Våpenart | Fremmedlegionen | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
René Morel (født 6. desember 1908 i Granges-sur-Vologne, død 8. mai 1974 samme sted) var en fransk general. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han som kaptein deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik. Morel ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Morel begynte i 1930 ved militærakademiet Saint-Cyr og gikk deretter inn på en militær karriere.[4] I april 1940 ble Morel sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge, der han tjenestegjorde i Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Han ble satt inn i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940 og utmerket seg i slaget om Narvik.[4]
Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Morel til Storbritannia. Han gikk med i general de Gaulles frie franske styrker.[4] Senere i 1940 deltok han i de frie franske styrkers ekspedisjon til Vest-Afrika for å forsøke å vinne kontroll over de franske koloniene. I 1941 ble han satt inn i kampen mot italienerne i Eritrea. Deretter ble han sendt til Palestina og deltok i kamp i Syria. Morel tjenestegjorde så i krigen i Nord-Afrika. I mai 1943 deltok han i kampene i Tunisia, året etter var han med i erobringen av Italia. I august 1944 deltok Morel i landgangen i Provence. Morel ble seks ganger skadet i strid i løpet av verdenskrigen.[4]
Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]
Etter krigen fortsatte Morel sin militære karriere. I 1949 ble han sendt til Indokina.[4] Fra 1957 tjenestegjorde han i Algerie. Morel ble i 1960 utnevnt til brigadegeneral og ble inspektør for Fremmedlegionen. Fra 1962 til 1964 var han nestkommanderende for den franske 3. divisjon i Tyskland. Han ble så forfremmet til generalmajor og var fra 1964 til 1966 sjef for en avdeling i Alpes-Maritimes. Morels siste postering var som sjef for 64. militærdivisjon i Dijon fra 1966 til 1968.[4]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Kaptein Morel ble i norsk statsråd 20. mars 1942 hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene ved Narvik.[5] Han ble også utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Morel ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var storoffiser av Æreslegionen og mottok storkors av Den nasjonale fortjenstorden.[4] Han ble hedret med både Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, så vel som andre franske militære utmerkelser. Morel ble dekorert med de britiske utmerkelsene Distinguished Service Order og Military Cross. Han ble også tildelt det belgiske Croix de Guerre og ble utnevnt til offiser av Kroneordenen. Morel var kommandør av Iftikhar-ordenen og Den svarte stjernes orden.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 21. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Compagnon de la Libération ID 683[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «René Morel» Arkivert 28. august 2010 hos Wayback Machine., Musée de l'Ordre de la Libération.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 44.