Iftikhar-ordenen
Iftikhar-ordenen også kalt Nishan Al-Iftikar eller på norsk Æresordenen (arabisk: نيشان الافتخار) var en tunisisk orden innstiftet omkring 1837 av bey Ahmad I al-Husain (regjerte 1837 til 1855) og med den osmanske Æresordenen som forbilde. Tunisia var på denne tiden underlagt Det osmanske rike. Ordenen ble reorganisert i 1843 og 1857 og fikk statutter første gang i 1861. Etter at Frankrike i 1880 tok kontroll over landet og gjorde det til et protektorat, ble ordenen i 1898 organisert som en fransk koloniorden. Tildeling av ordenen fortsatte etter at Tunisia oppnådde selvstendighet som kongedømme 20. mars 1956, men opphørte året etter, da monarkiet ble styrtet.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Iftikhar-ordenen var fra 1882 inndelt i fem grader, etter mønster av den franske Æreslegionen.
- Storbånd
- Storoffiser
- Kommandør
- Ridder av 1. klasse
- Ridder av 2. klasse
Insignier[rediger | rediger kilde]
Ordenstegnene for Iftikhar-ordenen hadde navnetrekket til bey Ahmad I som det sentrale motiv og var den første tiden overdådig utformet i gull og diamanter. Senere fikk ordenstegnene en enklere og billigere utforming i edelmetall og emalje. Ordenstegnet ble da utformet som en stjerne med ti tagger i vekselvis grønn og rød emalje og med sølvstråler mellom taggene. Midtmedaljongen bar beyens navnetrekk i sølv på grønn emalje omgitt av en bord i sølv. Ordenstegnet var opphengt i ordensbåndet i et ledd utformet som en sløyfe. Ordensstjernen var i sølv og var utformet som en versjon av ordenstegnet. Ordensbåndet var grønt med to røde striper ved kantene.
Tildeling[rediger | rediger kilde]
Iftikhar-ordenen ble tildelt for både sivile og militære fortjenester. Den ble også tildelt utlendinger.
Norske innehavere[rediger | rediger kilde]
Iftikhar-ordenen ble også tildelt nordmenn, blant annet Christian Thams, Otto Thoresen, Urban Børresen og Frits Thaulow.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 296-297
- Rafal Heydel-Mankoo: «Tunisia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 801–803