Psykologiutdanning (Norge)

Psykologiutdanning i Norge består i dag primært av det klinisk orienterte profesjonsstudiet i psykologi som gir graden cand.psychol. og det forskningsorienterte bachelor- og masterløpet, en videreføring av det tidligere hovedfaget i psykologi som gav graden cand.polit. i psykologi. Studiene gir ulik kompetanse; hvor profesjonsstudiet har en overvekt av klinisk rettede fag, mens bachelor- og masterstudiet har en overvekt av forskningsrettede fag. Begge studiene kvalifiserer for videre doktorgrad (ph.d. eller dr.philos.), men det er kun profesjonsstudiet som leder til autorisasjon som psykolog.

Det har tidligere eksistert flere andre utdanninger i psykologi i Norge, herunder magistergraden i psykologi, og en rekke studier i spesialiserte deler av psykologien.

Profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.)

Utdypende artikkel: Cand.psychol.

Profesjonsstudiet i psykologi ble innført ved Universitetet i Oslo i 1948 etter modell av cand.psych.-studiet ved Københavns Universitet, og gir graden cand.psychol., også etter dansk forbilde. Frem til 1969 var det bare Universitetet i Oslo som tilbød profesjonsstudium i psykologi. Profesjonsstudier ble senere etablert ved Universitetet i Bergen i 1969, Universitetet i Tromsø i 1991 og NTNU i 1995 (NTNU hadde hatt hovedfag i psykologi siden 1976). Tradisjonelt har profesjonsstudiet bestått av to avdelinger, der første avdeling dekker psykologiens basalfag og andre avdeling består av en mer praktisk rettet anvendelse av psykologifaget ved klinisk utøvelse. Psykologistudenter på andre avdeling vil derfor gjennomføre praksis hvor studenten har egne pasienter i behandling/terapi. Praksis utgjør til sammen ett år og finner sted internt ved utdanningsinstitusjonen og i eksterne institusjoner i psykisk helsevern (for eksempel sykehus og DPS), pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet.

Bachelor- og mastergrader i psykologi

Bachelor- og masterstudier i psykologi er videreføringen av det tidligere hovedfaget i psykologi (cand.polit. i psykologi), opprinnelig etablert ved Universitetet i Trondheim i 1976 som et forskningsorientert alternativ til profesjonsstudiet. Ved Kvalitetsreformen ble cand.polit. i psykologi erstattet av femårige mastergrader i psykologi som ledd i Bologna-prosessen for å fremme europeisk standardisering av betegnelser og studieløp. Bachelor- og masterstudier i psykologi tilbys etter Kvalitetsreformen ved alle universitetene som også har profesjonsstudier. Psykologifaget har vært i sterk vekst i Norge etter årtusenskiftet, og bachelor- og masterstudentene er i flertall blant psykologistudentene etter reformen.

Ved Universitetet i Oslo er bachelorstudiet i psykologi i stor grad identisk med de første årene av profesjonsstudiet og gir samme brede teoretiske kompetanse i psykologi; undervisningen i de psykologiske basalfagene er også felles. Flere av fagene kan innpasses i et eventuelt profesjonsstudium. På masternivå spesialiserer man seg innen forskning, i motsetning til profesjonsstudiet hvor man fordyper seg i klinisk retning. Mastergraden i psykologi ved Universitetet i Oslo har retninger innen kognitiv nevrovitenskap, helse, utvikling og samfunn, og arbeids- og organisasjonspsykologi.

Bachelor- og masterstudier i psykologi kan i noen unntakstilfeller lede til autorisasjon som psykolog i Norge. Dette gjelder i hovedsak dersom man tar bachelorgraden i Norge og deretter mastergraden i Danmark. Dette krever imidlertid at man i tillegg fullfører ekstra praksis i Norge og søker om å få denne godkjent. Hovedregelen er at det kun er profesjonsstudiet i psykologi som gir tilgang til å søke autorisasjon som psykolog.

Master i psykologi, UiO

Graden master i psykologi ved Universitetet i Oslo gjennomføres på to år og bygger på en treårig bachelorgrad i psykologi. Graden har tre retninger: Kognitiv nevrovitenskap, helse, utvikling og samfunn, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Alle gir graden master i psykologi.

Master i psykologi, NTNU

Graden master i psykologi ved NTNU gjennomføres på to år og bygger på en treårig bachelorgrad i psykologi. Graden har tre studieretninger: Læring – hjerne, atferd, omgivelser og arbeids- og organisasjonspsykologi. Alle gir graden master i psykologi.

Forskningsgrader i psykologi

Den eldste norske graden i psykologi, magistergraden (mag.art.), var en forskerutdanning som bestod av en vitenskapelig avhandling. Det var også mulig å ta den filosofiske doktorgrad (dr.philos.) i psykologi, men det var relativt få som tok disse gradene.

I 1985 ble den psykologiske doktorgrad (dr.psychol.) etablert, og det ble etablert et formelt doktorgradsprogram. Dr.psychol. ble faset ut i perioden 2003–2008, og erstattet av ph.d.-graden i psykologi. For å tas opp til ph.d.-program kreves embetseksamen (cand.psychol.), hovedfag (cand.polit.), mastergrad i psykologi eller annen relevant høyere utdannelse typisk i en av psykologiens nabodisipliner (slik som medisin, biologi, pedagogikk, sosiologi, økonomi eller antropologi).

Andre psykologistudier

Årsstudiet i psykologi

Årsstudiet i psykologi består av 60 studiepoeng og kan gjennomføres ved enkelte universiteter og høgskoler i Norge. Gjennom årsstudiet, som også er kjent under betegnelsen årsenheten, tilegner studenten seg grunnleggende kunnskaper om psykologiens historie, og generell psykologi, hvor sentrale områder er kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, biologisk psykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi. Tidligere utgjorde årsstudiet opptaksgrunnlaget for profesjonsstudiet i psykologi, som er det vanligste grunnlaget for søknad som autorisasjon som psykolog i Norge, men universitetene har nå gått over til direkte opptak.

Bachelor- og mastergrader i spesialiserte deler av psykologien

Noen læresteder tilbyr grader i mer avgrensede områder av psykologien. Disse har mindre til felles med de rene psykologiutdanningene, profesjons- og bachelor-/masterløpene i psykologi.