Midder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Midder
Tuckerella sp. er  et skadedyr på citrustrær
Tuckerella sp. er et skadedyr på citrustrær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Acari
Norsk(e) navn: Midder
Hører til: edderkoppdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: 45 000
Habitat: Nesten alle habitater
Utbredelse: Hele verden
Delgrupper:

Midder (Acari) eller miter er en underklasse av edderkoppdyr, og er blant de mest allsidige og suksessrike av alle virvelløse dyr. De finnes i en mengde habitater, men blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små. Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr.

Planteparasittene inkluderer spinnmidder og gallmidder. Dyr er verter for flått, skabbmidd og hårsekkmidder. Den mest kjente plagsomme midden er vel likevel husstøvmidd.

Størrelsen varierer fra 0,1 mm, for eksempel de artene som bor i trakeene hos bier, til 30 mm hos flått. Alle midder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter følger ett eller flere åttebeinte nymfestadier, før midden blir voksen.

I likhet med andre edderkoppdyr har voksne midder åtte bein. Et unntak er gallmiddene, som har fire bein. Hos alle midder er for- og bakkropp vokst sammen, så det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsdelene.

Det er beskrevet 45 000 arter midd, men en tror at dette kanskje bare er fem prosent av det egentlige tallet på nålevende arter. I Norge er det funnet 810 arter. Middene var blant de første landdyr, og de eldste fossilene er fra tidlig devon, for nesten 400 millioner år siden.

Først i fargefjernsynets tidsalder, i 1965 oppdaget man sengemidden, enda den har vært med oss i uminnelige tider. En vanlig madrass kan gi husrom til kanskje to millioner sengemidd, som forsyner seg av den sovendes avskallede hudflak. En utregning foretatt ved British Medical Entomology Center konkluderer med at ti prosent av vekten til en seks år gammel hodepute utgjøres av «avskallet hud, levende midd, død midd og middekskrementer».[1]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det antas at middene har utviklet seg langs tre hovedlinjer. Systematikkerne har derfor fordelt dem på tre overordener:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Jordmidd
Trombidium holosericeum