Per Sivle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Sivle
Født6. apr. 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Flåm
Død6. sep. 1904[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (47 år)
Christiania
BeskjeftigelseLyriker, skribent
EktefelleWenche Sivle (1887–)[6]
NasjonalitetNorge[7]
SpråkNorsk, nynorsk
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
SjangerLyrikk
Per Sivle på Commons
Gården ved Stalheim i Voss kommune der forfatteren Per Sivle vokste opp.
Foto: Frode Inge Helland

Per Sivle (1857–1904) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm ved Stalheim i Voss kommune i Hordaland, men vokste opp ved Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Minnestein ved Stalheimskleiven, reist 1909 med innskripsjonen «Og det er det stora og det er det glupa, at merket det stend um mannen han stupa».
Foto: Frode Inge Helland

Per Sivle var sønn av hestehandler og bonde Eirik Hansson Sivle og Susanna Andersdotter Ryum. Paret var ikke gift da Sivle ble født, og Susanna hadde forsøkt å ta sitt liv pga skammen, enda Eirik vedkjente seg farskapet til de to tvillingguttene hun fikk. Bare den ene var det liv i. Etter hvert ble paret gift og fikk to tvillingpar til. Men Sivle var bare to et halvt år da Susanna døde i barselseng. Hun ble gravlagt på Oppheim kirkegård sammen med sine fem dødfødte sønner. Per Sivle vokste opp i tre ulike fosterhjem. Eirik var en av Norges største hestehandlere, og betalte godt for den skoleflinke sønnen som han ønsket skulle få utdannelse. Det siste fosterhjemmet var på Brekke gård, ved siden av gården Sivle der Eirik vokste opp.[8]

Brekke ligger rett ovenfor Stalheim på Vossestrand i Vestland fylke, og var slektsgården til Per Sivle, for de som eide gården før Sivles fosterforeldre kjøpte den, var Sivles forfedre på farssiden.[trenger referanse] Nedenfor Stalheim fører Nærøydalen ut mot Gudvangen. Øverst i dalen, rett mot Stalheim, ligger sukkertoppfjellet Jordalsnuten, som Sivle brukte som modell for «Jorberghuten» i Berre ein Hund.[trenger referanse] Hullet som «mister Johnsen» vil klatre opp til, er synlig også i virkeligheten – i Jordalsnuten.

Vintrene 1872-74 gikk han på folkehøyskole i Sogndal, og i 1876 dro han til hovedstaden for å ta studentereksamen, men ble etter en tid så syk at han måtte gi opp sine studieplaner. I stedet ble Sivle selvlært dikter og avismann.[9] Sivle var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der ektefellen Wenche var svært aktiv.[10][11]

Diktet om Tord Foleson («Dei sto på Stiklestad, fylka til strid...») er mye brukt som opplesningsnummer, for eksempel i forbindelse med markering av olsok. «Mor sin song ved Vogga» er en annen av Sivles kjente tekster.[12]

Sivle ble tilkjent diktergasje flere ganger, men fikk avslag i 1904. Dette satte ham i slik økonomisk knipe at han gikk opp i Buskerud Amtstidendes redaksjon med et dikt med tittelen «Eit Testament» og første linje: «Ja, no skal Noreg ha Takk fyr meg». Kontordamen ba ham endre tittelen, «for elles måtte du gå og hengje deg». Da diktet ble trykt i avisen 14. juni, var tittelen «Eit Ord». En venn av Sivle bekymret seg for ham etter å ha lest diktet, og Sivle forklarte at det var skikk mange steder at når den avdøde ble båret ut av hjemmet, sa man at han eller hun «takket for seg». Det syntes Sivle var «ein ven skikk» nå som han følte han var «ferdig. Eg har ikkje meir her å gjera.» Utpå sommeren 1904 ble han syk, men ville ikke gå til lege. I Kristiania ble han innlagt på Rikshospitalet etter et kvelningsanfall, men rømte av frykt for å bli innlagt på asyl.[13] Nok et dikt, «Der venter», datert «Drammen 15-7-1904», er på åtte vers og ender slik: «Og naar du er mæt af, hvad Livet dig gav, der venter en Grav, der venter en Grav i dit Fædreland.»

6. september skjøt Sivle seg med revolver på Kristiania bad i Torggata. «Ja, Stortinget gav, og Stortinget tok, og eg stod att med ei rivi brok», skrev han. Anders Hovden som regnet seg som Sivles nærmeste venn, skrev en minnebok om vennen som utkom i 1905. Han ville skrive «medan han freimleis høyrde skriket frå Sivle».[14]

Han ligger gravlagt på Strømsgodset kirkegård i Drammen, der det ble reist en bauta over ham i 1909.[15]

Det er reist minst syv minnesmerker over Per Sivle. Ett står i Flåm i Aurland der han ble født; de seks andre på Stalheim, på Voss (to), på Strømsgodset kirkegård i Drammen, hvor Sivle er gravlagt med sin hustru Wenche og datter, ved Papirtorget i Drammen og på Nordhue på Hedmarksvidda.[9]

Redaktørarbeid[rediger | rediger kilde]

  • 1883–85 – Buskeruds Amtstidende
  • 1887–91 – Kristianiaposten

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skriftene til Sivle tek ikkje stor plass i bokhylla, og det er ymist i bøkene som ikkje har so mykje å segja oss lenger, det kan vera agitasjonsdikt og harmlause forteljingar som gjorde nytte i si tid. Men det beste er tindrande friskt. Nokre forteljingar og sogor, ein slump dikt og ein roman - og me har Sivle. Ingen skal lasta han for at han ikkje gjorde meir, det er ikkje sidetalet det kjem an på.

Olav H. Hauge (1973)[16]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • 1887 Sogor
  • 1887 Vossa-Stubbar
  • 1894 Nye Vossa-stubbar
  • 1895 Sivle-stubbar
  • 1887 Berre ein Hund
  • 1887 Gut, led af et hverdagsliv; Kristiania, Forlagt af ALB. Cammermeyer
  • 1887 Blandet Selskab
  • 1898 Folk og Fæ
  • ukjent Nålå

Dikt og diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • 1878 En Digters Drøm. Tidsaanden tilegnet. (episke dikt)
  • 1894 Noreg
  • 1895 Bersøglis- og andre Viser
  • 1896 Skaldemaal
  • 1898 En Fyrstikke og andre Viser
  • 1901 Olavskvæde

Han skrev også leilighetsdikt, blant annet bygdesangen til Ålgård, Ålgårdssangen.

Det er tidt nok sagt at Norge er et fattig land.

Men ifra en Ålgårdsvandring
tør jeg nu til en forandring
trøstig sige noget slikt,
som at Norges land er rikt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alfred Fidjestøl. Eit halvt liv : ein biografi om Per Sivle (2007) ISBN 978-82-521-6651-4
  • Anders Hovden. Per Sivle : ei livssoge (2000) (Ny utgave med tillegg og merknader ved Karl-Anders Hovden)

TV-dokumentar[rediger | rediger kilde]

Gatenavn[rediger | rediger kilde]

Per Sivle er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119361418, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Sivle[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sivle-per, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Per eig. Peder Eriksen Sivle, Norsk biografisk leksikon ID Per_Sivle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kaja Korsvold: «Sogedikterens tragedie», Aftenposten 4. august 2007
  9. ^ a b Hermund Kleppa (2002). «Sivle-minnesmerke utanom Sogn og Fjordane». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 16. april 2017. 
  10. ^ Moksnes, Aslaug (1984). Likestilling eller særstilling?. Oslo: Gyldendal. s. 35. ISBN 8205153566. 
  11. ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
  12. ^ «Den fyrste song eg høyra fekk», Salmebloggen
  13. ^ F.J. Billeskov Jansen: «Hva er litteratur?», Verdens litteraturhistorie bind 1 (s. 39), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9
  14. ^ Jan Inge Sørbø: «Sivle som tragisk helt», Stavanger Aftenblad 11. januar 2001
  15. ^ Sivles gravsted i Drammen
  16. ^ Hauge, Olav H.: Nokre ord um Sivle. Sivle-seminaret på Voss, 26.-28. oktober 1973. Gjengitt i Dag og Tid, 7. april 2017

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Per Sivle – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Sivle&oldid=24348074»