Leilighetsdikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Leilighetsdikt er dikt skrevet til en spesiell anledning. Det kan dreie seg om dikt skrevet til private familiebegivenheter, som f.eks. fødselsdag, bryllup, dåp, konfirmasjon, begravelse, eller til en offentlig samfunnsbegivenhet, f.eks. kroningen eller begravelsen av en konge. Diktene kan altså enten ha bestemte personer som mottakere (og framføres når disse personene er til stede), eller rette seg til allmennheten.

Noen leilighetsdikt er skrevet til melodier for å synges, andre er uten melodi. Noen blir kopiert opp og delt ut til deltakerne på en fest eller ved en annen sosial hendelse, andre blir trykt anonymt eller med navn i aviser.

Leilighetsdikt er ofte rosende, med positive beskrivelser f.eks. av den som har fødselsdag. Det finnes imidlertid også leilighetsdikt som inneholder kritikk, enten vennlig kritikk eller bitende angrep på personer eller grupper.

Spottende, ironiske vers og hyllende, lovprisende vers er ytterpunktene. De fleste leilighetsdikt inneholder mer ros enn ris.

Noen bedrifter og institusjoner har en «husdikter» som lager leilighetsdikt til kjente melodier, som så synges ved jubileer, fødselsdager for de ansatte og lignende. Det hender også at kjente diktere skriver leilighetsdikt, enten på oppdrag eller av eget initiativ. Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet en god del leilighetsdikt, blant annet Kantate ved Hundreårs-festen for Norges vel (1909).

I lyrikksamlinger finnes det vanligvis få leilighetsdikt, fordi slike dikt har lav litterær status. De har dessuten ofte et mer episk (fortellende) preg enn lyrisk.

Fra leilighetsdikt er det glidende overganger til blant annet rimbrev (for eksempel frierbrev på vers).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]