Oskar Schindler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oskar Schindler
Oskar Schindler
Minneplate på hans hjem i Frankfurt
Født 28. april 1908
Østerrike-Ungarn Zwittau i Mähren
Død 9. oktober 1974 (66 år)
Tyskland Hildesheim i Niedersachsen
Ektefelle Emilie Pelzl
Yrke Industrimann

Oskar Schindler (født 28. april 1908 i Zwittau i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 9. oktober 1974 i Hildesheim i Tyskland) var en sudettysk forretningsmann som ble kjent for sin innsats for å redde sine jødiske arbeidere fra holocaust.

Emaljefabrikken i Krakow, før den ble ombygget til museum

Hans arbeid er gjenfortalt i romanen Schindlers Ark, skrevet av Thomas Keneally, og en påfølgende film, Schindlers Liste (1993), regissert av Steven Spielberg.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Schindler ble født inn i en etnisk tysk og velstående handelsfamilie i Zwittau, daværende Østerrike-Ungarn (nå Svitavy, Tsjekkia).Han giftet seg 6. mars 1928 med Emilie Pelzl i hjembyen Zwittau[1]

Utover på 1930-tallet hadde han ulike jobber, men gikk konkurs under Den store depresjonen. Schindler ble medlem av det sudententyske partiet i 1935. Selv om han var en tsjekkoslovakisk statsborger, begynte han å arbeide for Abwehr og ble arrestert for dette i juli 1938, men ble etter Münchenavtalen i september samme år løslatt som politisk fange. I 1939 sluttet Schindler seg til NSDAP, og det hevdes at han fortsatte å arbeide for Abwehr og tilrettelegge for den tyske invasjonen av Polen samme år.[2]

Som en opportunistisk forretningsmann, var han blant de mange tyskerne som søkte muligheter i Polen etter det tyske felttoget i Polen i 1939.

Etablering i Krakow[rediger | rediger kilde]

Schindler fikk kjøpt emaljefabrikken Pierwsza Małopolska Fabryka Naczyń Emaliowanych[3] i Krakow billig i 1939 og gav den navnet Deutsche Emailwaren-Fabrik (Den tyske emaljevarefabrikken).[4] Fabrikken produserte emaljevarer og seinere krigsmateriell. Han skaffet rundt 1 300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. Noen sier at han var, ihvertfall i starten, motivert av penger — blant annet skjulte han velstående jødiske investorer blant arbeiderne — men seinere begynte han å skjerme sine arbeidere mer aktivt. Han påstod blant annet at ufaglærte arbeidere faktisk var viktige for arbeidet på fabrikken, og at hvis de skulle bli skadet ville det resultere i at han sendte inn klager og krevde erstatning fra myndighetene.

Schindler ble vekket da han ble vitne til grusomhetene under likvidasjonene i den jødiske ghettoen i Krakow i 1942. Tyske soldater overførte jødene til Płaszów konsentrasjonsleir, men drepte på brutalt vis mange som prøvde å gjemme seg i sine hjem.

Schindlers fabrikk i Brnenec, 2004

Schindler var en dyktig diplomat og var etter likvidasjonen stadig mer innstilt på å bruke all sin makt til å redde sine Schindlerjuden (Schindlerjøder). Sammen med Amon Göth, kommandanten i Plaszow, organiserte han overføring av 900 jøder fra leiren til et tilstøtende fabrikkområde hvor de ville være relativt tryggere for de tyske vaktenes mishandling.

Da Den røde armé rykket nærmere, og tyskerne planla å henrette samtlige fanger, klarte Schindler å flytte 1 200 jødiske «arbeidere» til en fabrikk ved Brunnlitz (Brnenec) i Tsjekkoslovakia i oktober 1944. Da en gruppe med «hans» arbeidere ble feilsendt til Auschwitz, klarte han å få dem sendt tilbake. Brunnlitz ble frigjort i mai 1945.

Mot slutten av krigen emigrerte Schindler til Argentina. Han gikk konkurs og vendte tilbake til Tyskland i 1958. Han startet en serie mislykkede forretningsforetak. Schindler døde av hjertekomplikasjoner i Hildesheim. Kostnadene til begravelsen ble dekket av byens sosialkasse.[5] Selv skal han ha ønsket å bli begravet i Jerusalem.[6]

Han er beæret i Israels Yad Vashem, minnesmerke for holocaust, som en Rettferdig Blant Nasjonene og ble gravlagt på et katolsk gravfelt på Sionhøyden i Jerusalem.

Museum[rediger | rediger kilde]

Modell av museet i emaljefabrikken i Krakow

Den tidligere fabrikkbygningen i Krakow ble i 2010 åpnet som museum som dokumenterer det som skjedde. Det har tatt tre år å bygge dette, til en kostnad på rundt 30 millioner kroner.[7]

Museet presenterer krigstiden ved hjelp av et stort multimedierom, med 30 ulike datastasjoner, 15 prosjektører, over 100 høyttalere og 40 kameraer.[7]

Film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Crowe, David M. (2004). Oskar Schindler: The Untold Account of His Life, Wartime Activities, and the True Story Behind the List. Cambridge, MA: Westview Press. s. 6. ISBN 0-8133-3375-X. 
  2. ^ Jitka Gruntová, Legendy a fakta o Oskaru Schindlerovi. Naše vojsko, 2002 (ISBN 80-206-0607-6).
  3. ^ Brzoskwinia, Waldemar (19 June 2008Feil datoformat). «Spacerownik. Zabłocie: chłodnia i fabryki». Gazeta Wyborcza (Kraków). 
  4. ^ «Oskar Schindler: An Unlikely Hero». U.S. Holocaust Memorial Museum. Besøkt 29. mai 2008. 
  5. ^ «Hildesheims byarkiv (tysk)». 2. oktober 1999. Besøkt 21. juni 2010. 
  6. ^ Biografi
  7. ^ a b «Schindlers krigsdåd er blitt museum» Aftenposten 21. juni 2010. Besøkt 21. juni 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Keneally: Schindlers Ark (Seinere Schindlers Liste).
  • Erika Rosenberg (Hrsg.): Ich, Oskar Schindler (Jeg, Oskar Schindler). De personlige nedbetegnelsene, brev og dokumenter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]