Operasjon Blå Flaggermus

Operasjon Blå Flaggermus
En amerikansk soldat utenfor Beirut, juli 1958.
Dato 15. juli–25. oktober 1958 Sted Beirut Resultat Operasjonen var en suksess. Slutt på den politiske krisen i Libanon, som også sikres mot ytre trussler.
Stridende parter
USA Libanons regjering	Opprørere Mourabituon LCP PSP
Kommandanter og ledere
Dwight D. Eisenhower Camille Chamoun	?
Styrker
14 000 Ukjent	Ukjent

Operasjon Blå Flaggermus var en amerikansk militær inngripen i Libanon sommeren 1958, etter at Libanons daværende president Camille Chamoun bad USA om bistand til å motstå sterkt indre og ytre press til å slutte seg til Den forente arabiske republikk. Operasjonen ble regnet som en suksess, og amerikanerne trakk seg omsider ut den 25. oktober. Chamoun trakk seg som president en stund senere, og ble erstattet av den mer moderate Fuad Chehab.

Forspill

Spenninger med Egypt hadde eskalert tidligere i 1956 da Libanons pro-vestlige president Camille Chamoun nektet å bryte de diplomatiske relasjonene til Storbritannia og Frankrike, som sammen med Israel angrep Egypt under Suezkrisen. Det dårlige forholdet mellom de to landene ble forverret da den libanesiske regjeringen åpent støttet CENTO, et allianseforbund Egypts president Nasser anså som en trussel mot panarabismen. Som et svar på denne ytre trusselen, dannet Egypt og Syria en union kalt Den forente arabiske republikk.

I juli 1958 var Libanon truet av borgerkrig mellom de kristne maronittene og muslimer. Mens libanesiske muslimer forsøkte å presse regjeringen til å slutte seg til den nye panarabiske staten, ønsket landets kristne å alliere seg med vestmaktene. Det har blitt antatt at det muslimske opprøret som brøt ut i landet ble støttet materielt av Den forente arabiske republikk, noe som fikk president Chamoun til å klage til FNs sikkerhetsråd. FN sendte en gruppe inspektører til området, som rapporterte at de ikke fant bevis på noen større egyptisk-syrisk innblanding i Libanon.

Den 14. juli brøt det ut en revolusjon i Irak oppkalt etter datoen, og landets pro-vestlige regjering ble erstattet av et regime som uttrykte et ønske om å slutte seg til unionen mellom Syria og Egypt. På dette tidspunktet, da den interne ustabiliteten også hadde nådd et nytt nivå, bad Chamoun USA om å intervenere.

Amerikanske marines på patrulje i Beirut sommeren 1958

Operasjon Blue Bat

USAs president Dwight D. Eisenhower svarte på Chamouns henvendelse ved å beordre «Operasjon Blue Bat» den 15. juli. Dette var første gang den såkalte «Eisenhower-doktrinen», som gikk ut på at USA skulle støtte regimer de vurderte som truet av internasjonal kommunisme, fungerte i praksis. Operasjonens mål var å styrke Libanons vestlig orienterte regjering i forhold til opposisjonen, og beskytte landet mot trusler fra Egypt og Syria. Planen var å okkupere og sikre Beiruts internasjonale lufthavn, Beiruts havn og byens innfartsårer. 14 000 amerikanske soldater deltok i operasjonen, som lyktes i å avskrekke den indre opposisjonen til Chamouns regjering og de ytre aktørene. USA trakk seg omsider ut den 25. oktober.

President Eisenhower sørget også for at diplomaten Robert D. Murphy fikk overtalt Chamoun til å trekke seg som president og la den mer moderate general Fuad Chebab trå inn i stedet.

Se også

• Den multinasjonale styrken i Libanon

Referanser

«Amphibious Warfare History». GlobalSecurity.org. Besøkt 22. mars 2011. 

Litteratur

• Mohammed Shafi Agwani, The Lebanese Crisis, 1958: A Documentary Study, 1965.
• Erika G. Alin, The United States and the 1958 Lebanon Crisis, American Intervention in the Middle East, 1994.
• Pierrick el Gammal, Politique intérieure et politique extérieure au Liban de 1958 à 1961 de Camille Chamoun à Fouad Chehab, Sorbonne University (Paris), 1991. (Fransk)
• Irene L. Gendzier, Notes from the Minefield: United States Intervention in Lebanon and the Middle East 1945–1958, 1997
• Agnes G. Korbani, U.S. Intervention in Lebanon, 1958–1982 : presidential decisionmaking, 1991.
• Nawaf Salam, L’insurrection de 1958 au Liban, Sorbonne University (Paris), 1979. (Fransk)
• Jack Schulimson, Marines in Lebanon 1958, Historical Branch, G-3 Division, Headquarters, U.S. Marine Corps, Washington, Department of the Navy, United States Marine Corps, 1966, 60 p.
• Salim Yaqub, Containing Arab Nationalism, The Eisenhower Doctrine and the Middle East, 2003.
• The Lebanon Operation. Contingency Operations. United States Army Center of Military History. Historical Manuscript Collection 2-3.7 AC.F Tab D. 

Artikler

• Gerges, Fawaz A. (1993), «The Lebanese Crisis of 1958: The Risks of Inflated Self-Importance», Beirut Review: 83–113 .
• Lesch, David W. (1996), «Prelude to the 1958 American Intervention in Lebanon», Mediterranean Quarterly 7 (3): 87–108 .
• Little, Douglas (1996), «His Finest Hour? Eisenhower, Lebanon, and the 1958 Middle East Crisis», Diplomatic History 20 (1): 27–54 .
• Ovendale, Ritchie (1994), «Great Britain and the Anglo-American Invasion of Jordan and Lebanon in 1958», The International History Review 16 (2): 284–304 .
• Tinguy, Edouard de (2007), «The Lebanese crisis of 1958 and the U.S military intervention», Revue d'Histoire Diplomatique (Paris: A. Pédone) 4  (fransk).

Eksterne lenker

• Shulimson, Jack (1966). Marines in Lebanon, 1958 (PDF). United States Marine Corps Historical Division. Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2008.  Arkivert 17. oktober 2008 hos Wayback Machine.
• Global Security – Operation Blue Bat
• "Not war but like war": American intervention in Lebanon
• Rapid Deployment Logistics: Lebanon, 1958