Den forente arabiske republikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
لجمهورية العربية المتحدة
al jumhūrīya al-ʕarabīya al-muttaĥida
Den forente arabiske republikk
Flag of Egypt (1952-1958).svg
 
Flag of Syria (1932-1958; 1961-1963).svg
1958 – 1961 Flag of Egypt.svg
 
Flag of Syria.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Den forente arabiske republikk
Medlemsstatene i republikken
Hovedstad Kairo
Språk arabisk
Religion Islam,kristendom
Styreform Ikkje spesifisert
Historie
 - Grunnlagt 1. februar 1958
 - Opphørt 5. oktober 1961
Valuta Egyptisk pund

Den forente arabiske republikk (arabisk: لجمهورية العربية المتحدة – al jumhūrīya al-ʕarabīya al-muttaĥida) var en union mellom Egypt og Syria som eksisterte fra 1. februar 1958 til 5. oktober 1961.

Unionen ble dannet etter initiativ fra Syria av frykt for et kommunistisk kupp. Etter at unionen ble proklamert i februar, ble det holdt folkeavstemninger i hvert av landene – de offisielle tallene var 99,99 prosent for i Egypt og 99,9 prosent i Syria. Unionen fikk et svart-hvitt-rødt flagg med to stjerner, det samme flagget som Syria bruker i dag.

Den forente arabiske republikk fikk en midlertidig konstitusjon 5. mars 1958. Akkurat som i Egypt ble alle politiske partier forbudt i Syria. Landet skulle styres av en nasjonalforsamling med 400 representanter fra Egypt og 200 fra Syria, håndplukket av Nasser i juni 1960. Halvparten av representantene skulle komme fra det egyptiske og syriske parlamentet, den andre halvparten fra det ene tillatte partiet, Nasjonal union. Både Egypt og Syria skulle ha hvert sitt kabinett for innenriksspørsmål, men det fantes også en sentralregjering.

Den sosiale omveltningen Nasser stod for, hadde kommet mye lenger i Egypt enn i Syria. I Egypt hadde man kunne nasjonalisere mange private selskaper uten protester, siden de hadde vært eid av utlendinger. I Syria var eierskapet mer spredt, og landet hadde en middelklasse med større politisk innflytelse. Nasser hadde kontroll over hæren og byråkratiet. Det syriske Baath-partiet var riktignok ideologisk nært beslektet, men Nasser stolte ikke på dem, han støttet seg på hæren og oberst Abdul Hamid Sarraj.

I Syria gjennomførte man en jordreform som var langt mer omfattende enn den egyptiske, den omfattet 60 prosent av landets dyrkede mark. Det ble også innført nye regler for utenlandsk valuta, noe som vanskeliggjorde den syriske import- og eksporthandelen, som ble ledet av private kjøpmenn. I juli 1961 ble det innført progressiv beskatning, og private selskaper, banker, industriselskaper osv. ble overtatt av staten. Tre uker senere ble de egyptiske og syriske kabinettene avskaffet, og erstattet av sentralregjeringen. Nassers syriske forbundsfelle, Sarraj, hadde holdt den syriske opposisjonen under nøye oppsikt, men han ble utnevnt til visepresident i sentralregjeringen, og måtte flytte til Kairo. Sarraj innså raskt at visepresidentposten innebar verken ære eller makt, og etter to måneder, 15. september, vendte til han tilbake til Syria og gikk av 11 dager senere. 28. september gjorde en gruppe offiserer et kupp og innsatte en ny regjering. Den nye regjeringen, ledet av Mamoun el-Kuzbari, som hadde vært minister for Syrias diktator Adib Shishakli før 1958, uttalte at Egypt hadde ført en imperialistisk politikk vis-à-vis Syria, utnyttet landet og fornedret syrerne. De tilbød først forhandlinger om unionens fremtid, men Nasser avslo. Dermed opphørte unionen å eksistere.

Den forente arabiske republikk var også forent i en konføderasjon med Nord-Jemen mellom 1958 og 1961. Denne unionen var imidlertid aldri annet enn et papirprodukt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Robert Stephens (1971). Nasser. A Political Biography. Penguin. ISBN 0-7139-0181-0.