Kynane
| Kynane Prinsesse av Makedonia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 323 f.Kr. Hellas | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Ektefelle | Amyntas | ||
| Far | Filip II av Makedonia | ||
| Mor | Audata | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Aleksander den store (halvbror på fars side)
Europa of Macedon (halvsøster på fars side) Kleopatra av Makedonia (halvsøster på fars side) Thessalonike av Makedonia (halvsøster på fars side) Filip III av Makedonia (halvbror på fars side) Caranus (halvbror på fars side) | ||
| Barn | Eurydike | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
| Gravlagt | Hellas | ||
| Annet navn | Kυνάνη | ||
Kynane (gresk: Kυνάνη, eller Kyna, gresk: Κύνα; død 323 f.Kr.) var en datter av Filip II og hans første hustru Audata, en illyrisk prinsesse. Hun var halvsøster av Aleksander den store.
Hennes far ga henne bort i ekteskap til hennes fetter Amyntas. Hun fikk en datter med ham, Adea som siden ble omdøpt til Eurydike. Amyntas var direkte arving av den makedonske tronen, men øyensynlig ikke betraktet som en trussel for Filip som hadde tatt tronen fra ham. Ikke før etter Filips død i 336 f.Kr. Aleksander sørget som ny konge å få Amyntas henrettet slik at det ikke var noe spørsmål. Året etter lovte Aleksander henne bort til Langaros, en konge av agrianerne (en illyrisk eller trakisk stamme), som belønning for hans lojale tjenester, men den planlagte brudgommen ble syk før bryllupet og døde.
Audata var selv opplært i krigføring og hun lærte opp sin datter Kynane i å ri, gå på jakt og slåss i henhold illyrisk tradisjon. Kynane fortsatte å være ugift, og henga seg til å utdanne sin egen datters utdannelse og fysiske opplæring i utøvelse av krigskunster. Polyainos har skrevet at «Kynane, datteren til Filip, var kjent for hennes militære kunnskap: hun ledet hærer og på slagmarken ledet angrep i spissen for dem. I en trefning med illyrere, drepte hun for egen hånd Kaeria, deres dronning, og med stort antall drepte beseiret den illyriske hæren.» [1]
Da hennes halvbror Filip III Arrhidaios ble valgt til konge i 323 f.Kr. i Babylon ved Aleksanders død, besluttet Kynane at hun ville inn i maktens sentrum ved å få sin datter Eurydike gift med halvbroren, til tross for Arrhidaios var kjent for å være noe mentalt tilbakestående. Med Eurydike reiste Kynane fra Makedonia og inn i Asia. Hennes innflytelse var sannsynligvis stor ved å være i slekt med den avdøde kongen Aleksander, og hennes prosjekt alarmerte hærførerne Perdikkas og Antipatros. Førstnevnte sendte sin bror Alketas avsted for å få drept den brysomme kvinnen. Alketas utførte oppdraget til tross for motstridende følelsene hos sine soldater. Derimot kunne de ikke forhindre at Kynane plan gikk videre, og Eurydike ble gift med Arrhidaios. Sammen, som Makedonias offisielle dronning og konge, og formelt som arvinger av Aleksanders veldige rike, utgjorde de en trussel mot ambisiøse herskere, men de ble til sist myrdet av Olympias, Aleksanders mor, i 317 f.Kr.
Etter at Kassandros, en av de andre diadokene (etterfølgerne etter Aleksander) fikk nedkjempet hæren til Olympias, gravla han Kynana sammen med Eurydike og Filip III Arrhidaios i Aigai, Makedonias kongelige gravsted.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Polyaenus 5 - Women
- ^ Arrianos: Anabasis Alexandri, i. 5; Fotios: Bibliotheca, cod. 92; Athenaios: Deipnosophistae, xiii. 5; Diodorus Siculus: Bibliotheca, xix. 52; Polyainos: Stratagemata, viii. 60; Claudius Aelianus: Varia Historia, xiii. 36
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Leon, Vicki (1995): Uppity Women of Ancient Times. Publishers Group West. ISBN 1-57324-010-9, s. 182-183
- Smith, William (red.) (1867): «Cynane» Arkivert 19. desember 2005 hos Wayback Machine. i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Cynane», Brooklyn Museum