Filip III Arrhidaios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filip III Arrhidaios
Konge av av Makedonia
Filip III Arrhidaios
Navn: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος
Regjeringstid: 323 – 317 f.Kr.
Født: Ca. 359 f.Kr.
Død: 25. desember 317 f.Kr., Amfipolis
Foreldre: Filip II av Makedonia (far)
Filinna (mor)
Ektefelle‍(r): Eurydike
Barn: Ingen

Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; ca. 359 f.Kr.25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11. juni 323 f.Kr. og fram til sin død. Han var sønn av kong Filip II av Makedonia med Filinna av Larissa, etter sigende en danserinne fra Thessalia, og han var halvbroren til Aleksander den store. Han ble kalt for Arrhidaeos ved fødselen, men tok det mer kongelige navnet Filip da han havnet på tronen.

Arrhidaios hadde ikke samme kapasitet som verken faren Filip II eller halvbroren Aleksander, og etter hvert som han ble eldre ble det åpenbart at han hadde lærevansker. I Plutarks redegjørelse ble han framstilt som nærmest funksjonshemmet ved farmaka (gift eller forhekselse) ved Filips dronning Olympias som ville fjerne mulige rivaler av hennes sønn Aleksander. Denne påstanden er ikke sannsynlig,[1] da Aleksander var meget glad i broren, og tok han med på sine militære kampanjer, både for å beskytte hans liv og for å sikre at han ikke ble benyttet som en sjakkbrikke i å utfordre tronen. Etter Aleksanders død i Babylon i 323 f.Kr., ble Arrhidaios utropt som konge av den makedonske hæren i Asia. Imidlertid var han kun en gallionsfigur og en brikke utnyttet av Aleksanders mektige generaler som kjempet om hans mektige rike.

Månekrateret Ariadaeus (latinsk staving) er oppkalt etter ham.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Arrhidaios synes aldri å ha vært noen trussel for Aleksanders rett til tronen etter Filip II, til tross for at de begge var omtrent jevngamle; ikke desto mindre, da satrapen i Karia, Pixodaros foreslo at sin datter som brud for Arrhidaios i 337 f.Kr., mente Aleksander det var best å forhindre dette, noe som var til betydelig irritasjon for Filip II. Hva Arrhidaios gjorde i tiden mens Aleksander var konge er uklart, men han hadde ikke noen sivile eller militære posisjon som ble ble gitt til ham i de tretten årene fra 336 til 323 f.Kr.

Han var tilstede i Babylon på den tiden Aleksander døde den 11. juni 323 f.Kr. En etterfølgerkrise brøt ut med en gang. Arrhidaios var den mest opplagte kandidaten, men han var mentalt uegnet til å være hersker. En konflikt ble utløst mellom Perdikkas, lederen av kavaleriet, og Meleagros som ledet falanksen (infanteriet). Den første ville vente å se om Roxana, Aleksanders gravide hustru, ville føde en mannlig arving. Den andre ville velge Aleksanders nærmeste mannlige slektning. Meleagros ble myrdet, og deretter ble det bestemt et kompromiss: Arrhidaios skulle bli konge under navnet Filip, og Roxanas barn skulle bli medkonge om det viste seg å være mannlig, noe det ble, og hans navn skulle være Aleksander. Det ble umiddelbart besluttet at Arrhidaios skulle være konge, men ikke selv være den som styrte. Den som styrte i form av regent skulle være Perdikkas.

Da nyheten kom fram til Makedonia om at Arrhidaios var blitt valgt til konge, besluttet Kynane, en datter av Filip II, og en halvsøster av Arrhidaios, å reise til Asia og tilby sin datter Eurydike som ektefelle for den nye konge. Det var en opplagt fornærmelse for regenten Perdikkas som Kynane forsøkte å forbigå. For å hindre dette ville Perdikkas sende sin bror Alketas for å drepe Kynane, men reaksjonene blant soldatene mot å drepe Aleksander den stores søster var så negative at regenten måtte oppgi forsøket og tillate at ekteskapet ble gjennomført. Fra de ble gift var den viljeløse Arrhidaios underlagt viljen til sin hustru, en stolt og bestemt kvinne som aktet å utnytte sin manns posisjon til å samle mest mulig makt og myndighet.

Eurydikes sjanse kom i den første krigen til diadokene som forseglet Perdikkas' skjebne. Etter at han var blitt myrdet, måtte en ny avtale etableres mellom diadokene. Det skjedde ved Triparadisos i Syria i 320 f.Kr. Eurydike beveget seg behendig nok til å få fjernet de to første utpekte regentene Peithon og Arrhidaios, men hun var ikke i stand til å forhindre mektige Antipatros. Han ble gjort til den nye regenten for Aleksanders veldige rike, og Arrhidaios og Eurydike ble tvunget til å følge ham til Makedonia.

Regenten døde av naturlige årsaker det påfølgende året, men han hadde ikke nominert sin sønn Kassandros som sin etterfølger. Det ble isteden en venn av ham, Polyperkon, noe Kassandros ikke kunne akseptere, og det utløste den andre krigen blant diadokene. Igjen så Eurydike krigen som en mulighet for å frigjøre Filip Arrhidaios fra kontrollen til sin regent. En mulighet åpnet seg i 317 f.Kr. da Kassandros forviste Polyperkon fra Makedonia. Hun allierte seg øyeblikkelig med Kassandros og fikk sin ektemann til å utnevne ham som den nye regenten. Kassandros gjengjeldte dette med å etterlate henne med full kontroll over Makedonia mens han selv dro for å drive krig i Hellas.

Men alt dette viste seg å være flyktig. Det samme året, 317 f.Kr., allierte Polyperkon og Olympias seg med Aiakides, konge av Epirus, og sammen invaderte de Makedonia. Eurydike fikk samlet hæren for å møte trusselen, men makedonerne nektet å kjempe mot Olympias, deres tidligere dronning, og mor til Aleksander den store, og deserterte. Eurydike hadde ingen annen sjanse enn å dra Arrhidaios etter seg i en desperat flukt, men de ble fanget inn ved Amfipolis og kastet i fengsel. Det var åpenbart at Filip III Arrhidaios var ufarlig som person, men altfor farlig som det symbol han representerte. Den 25. desember 317 f.Kr. fikk hun ham henrettet mens hans hustru Eurydike ble tvunget til å begå selvmord.

Grav[rediger | rediger kilde]

Den gylne larnaks (gravskrin) (Chrysi Larnaka) (med Verginas solsymbol på lokket) som inneholder levninger av bein fra gravleggingen av kong Filip II. I dag ved undergrunnsmuseet i Vergina.[2]

De viktige utgravningene i 1977 som ble gjort i nærheten av Vergina førte til oppdagelsen av to kongelige kammergraver med et bortimot fullstendig bevart mannlig skjelett. Manolis Andronikos, hovedarkeologen ved stedet og et flertall av andre arkeologer, besluttet at levningene var av Filip II av Makedonia. Dette har blitt utfordret siden og isteden har det blitt foreslått at levningene faktisk er av Filip IIs sønn Filip III Arrhidaios.

Arrhidaios i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Arrhidaios opptrer som en av hovedfigurene i romanen Funeral Games (1981) av Mary Renault. I hennes versjon er det skurken Kassandros som bevisst forsinker sin fremrykning i Makedonia for å gi Olympias nok tid til å drepe Arrhidaios og Eurydike.

I Annabel Lyons roman The Golden Mean (2009) er den unge Arrhidaios elev av Aristoteles mens han også underviser dennes yngre halvbror, den framtidige Aleksander den store. Aleksander som innledningsvis er skjemmes over sin brors mindreverdige intellekt, lærer etter hvert å bli glad i ham før han drar ut for å erobre verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carney, Elizabeth Donnelly (2006): Olympias: mother of Alexander the Great. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-33316-0. s. 24–25.
  2. ^ Drougou, Stella; Saatsoglou-Paliadeli, Chrysoula (2005): Verghina, Hellenic Minister of Culture, Athens, ISBN 960-214-385-1. s. 45, s. 59

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Aleksander III den store 
Konge av Makedonia
Etterfølger:
 Aleksander IV 
Konge av Persia
Farao av Egypt
(323 f.Kr.317 f.Kr.)
(Med Aleksander IV)