Odelsrett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Odelsrett er den rett som den nærmest ættede person til eieren av en gård har til å overta eiendomsretten til gården. Gården må være egnet til å drives som landbruk og over en viss størrelse, og ha vært i familiens eie sammenhengende de siste 20 årene. Dersom den best odelsberettigede er barn av eieren, har han også åsetesrett, og han kan da overta eiendommen til åsetestakst. Dersom beste odelsberettigede ikke er barn av eieren, skal han overta den til odelstakst.
Eiendom som tilfredsstiller kravene blir kalt odlingsjord. Den som eier odlingsjord når odelshevdstiden går ut, blir kalt for odler. Eiendom som det hviler odel på, blir kalt for odelsjord.
Odelsretten er en særnorsk rett som ikke finnes tilsvarende i andre vestlige land.
Odelsretten er befestet i Grunnlovens § 107: «Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves.»
Reglene om odelsrett finnes i «LOV 1974-06-28 nr 58: Lov om odelsretten og åsetesretten». Enkelte av reglene er til dels innfløkte og gjenstand for tolkning.
Innhold |
[rediger] Vilkår for odelsrett
Det er to hovedvilkår som må være til stede for at odelsretten skal gjelde.
- Eierens odelshevd. Eiendommen må ha vært i familiens eie (til og med barn av søsken) sammenhengende i minst 20 år.
- Eiendommens egenskaper og størrelse. «§ 2. Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når anten jordbruksarealet er minst 20 dekar, eller det høyrer til så mykje anna areal, rettar og lunnende at den produksjonsmessige verdi tilsvarar minst 20 dekar jordbruksareal. Ein eigedom der jordbruksarealet er under 5 dekar er likevel aldri odlingsjord. Det same gjeld ein rein skogeigedom der det produktive arealet er under 100 dekar.»
Dersom det er tvil om en eiendom er underlagt reglene i odelsloven, kan det avgjøres ved skjønn.
- «§ 6. Når det kan vere tvil om ein eigedom er odlingsjord, kan den som har rettsleg interesse i det, få avgjort spørsmålet etter reglane om odelsskjøn.»
[rediger] Odelsrekkefølge
Odelsretten følger i første omgang arverekkefølgen i rett nedadstigende linje etter alder. Det vil si at eldste barn etter eieren har førsteretten, deretter hans barn. Nest eldste barn etter eieren kommer deretter, så hans barn .. osv. Adopterte barn trer inn i arverekkefølgen fra adopsjonstidspunktet. Odelsrett som et barn som blir adoptert har i sin egen slekt, faller bort ved adopsjonen.
Dersom ingen av arvelaterens barn eller hans etterfølgere vil benytte odelsretten, eller dersom arvelateren ikke har barn, er det arvelaterens søsken og deres etterfølgere som har odelsrett.
[rediger] Odelsløsing
Dersom en som eier en odelseiendom selger, eller ønsker å selge eiendommen til en person utenfor arverekkefølgen ved frivillig salg, kan en person med odelsrett, eller bedre odelsrett enn kjøperen, kreve «odelsløsning» eller forkjøpsrett etter odelstakst. Odelsløsning må kreves innen et år fra hjemmelsovergangen på eiendommen er tinglyst.
For odelsløsning gjelder reglene i tvisteloven (§ 59).
Den som vil løse en eiendom på odel, må ta ut stevning mot eieren ved tingretten i det rettsdistriktet der eiendommen ligger. Det skal ikke være megling i forliksrådet (§ 60).
[rediger] Bo- og driveplikt
Den som overtar en eiendom på odel, har i prinsippet bo- og driveplikt på eiendommen. Denne plikten kom i forbindelse med loven som trådte i kraft fra 1. januar 1975.
- «§ 27. Den som tek over eigedom ved odelsløysing, har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu der og drive den i 10 år. Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den i 5 år.»
Det kan, etter søknad, gis fritak for bo- og driveplikten på grunnlag av avkastningsevnen og husforholdene på eiendommen.
[rediger] Mislighold av bo- og driveplikt
Dersom bo- og driveplikt etter § 27 ikke overholdes, kan andre odelsrettshavere kreve eiendommen løst på odel etter reglene om odelsløsning. Har eieren fått eiendommen ved odelsløsning, kan også saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake, når vilkåret om bo- og driveplikt ikke blir oppfylt.
[rediger] Kontroll med bo- og driveplikt
Kommunen (i praksis kommunens landbrukskontor) og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med at bo- og driveplikten overholdes.
- «§ 29. Kommunen og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med at bu- og driveplikt blir oppfylt og skal sende melding til departementet om brot på bu- og driveplikt.»
Det har etterhvert utviklet seg en praksis om at boplikten ansees overholdt, dersom eieren overnatter minst halvparten av nettene på gården.
[rediger] Historie
Odelretten har lang tradisjon i Norge. I skaldekvad fra vikingtiden er denne retten nevnt.
I Christian IV's lovbok fra 1604 handler hele bok V (12 kapitler) om odelsrett.
I Christian V's lovbok fra 15. april 1687 omhandler tredje bok, kapitel 13, denne retten:
- «Odelsmand og Jorddrot er næst til at besidde den Jord hand ejer, eller have Lod til, heller end nogen Fremmet, og bruge af Gaardens Tilliggelse; Dog saa, om hand ejer i det ringeste halv Parten og raader for halv Bygselen, og er selv Boeslidsmand, eller huusvild, saa det ikke sker en anden til Fortrængsel, men at hand selv vil boe herpaa, og kand sande det med sin Æed; Og skal hand da tilsige sin Lejlænding for Jul, og minde hannem fra sig, og igjengive ham sin Fæste, eller første Tage og betale hannem hvis Aabod hand haver giort paa Gaarden videre, end hannem var ved Loven paalagt. Ville de andre Odelsmænd, eller Medejere, ikke leje bemældte deris Medejer deris Part, da skal hand for Fardag byde dem slig Leje, som andre ville give deraf; Dog saa, at mand skielligen kand kiende, at de andres Bud er ikke Avindsbud.»
Denne lovregel gjaldt fram til «Lov om odelsretten og åsetesretten» av 26. juni 1821. Denne loven ble igjen erstattet av lov av 28. juni 1974, der kvinner og menn som var født etter 1. januar 1965 ble likestilt som odelsberettigede, og der odelsretten ble begrenset til å gjelde til og med barn av søsken (nevøer og nieser). Ved denne lovendringen ble det også innført krav om boplikt ved eiendomsoverdragelsen. Kravet om boplikt førte til at det i løpet av november og desember 1974 var det mere enn åtte ganger så mange hjemmelsoverganger for gårdsbruk som vanlig.
Ved lovendring av 4. mai 2001 ble det satt nye grenser for arealstørrelse for odlingsjord. Da ble også fristen for å kreve odelsløsning satt ned fra to til et år.
[rediger] Kritikk av odelsretten
Odelsretten har medvirket til å holde eiendommer på landet i samme families eie, men har også medvirket til mange familiefeider gjennom tidene. Reglene om odelsløsning har også ført til mange økonomiske tragedier for de som har blitt fratatt eiendommen til odelstakst, etter å ha foretatt store investeringer på eiendommen. Regelen om boplikt, som ble innført i 1975, har også ført til alvorlige problemer for mange. I de siste årene har det vært sterke røster for å oppheve odelsretten. Blant annet gjorde tidligere landbruksminister Lars Sponheim det klart at han ville vurdere en opphevelse av odelsloven. En oppheving av odelsretten vil kreve en endring av grunnloven, og således kreve 2/3 flertall i Stortinget for å bli vedtatt.
