Kristian Gleditsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kristian Gleditsch
Kristian Gleditsch
Kristian Gleditsch, trolig rundt 1930.
Født 30. juni 1901
Tromsø
Død 7. april 1973 (71 år)
Ektefelle Nini Haslund Gleditsch
Yrke Sivilingeniør, direktør
Parti NKP
Nasjonalitet Norsk

Kristian Gleditsch (født 30. juni 1901 i Tromsø, død 7. april 1973) arbeidet for den norske regjering i London under andre verdenskrig, var senere direktør i Norges Geografiske Oppmåling og gjennom mange år aktiv i arbeiderbevegelsen.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Kristian Gleditsch var utdannet sivilingeniør fra NTH i 1923. Han studerte deretter ved Den franske armeéns oppmålingstjeneste i Paris, hvor han tok eksamen i geodesi og posisjonsastronomi i 1925.

Yrkesaktivitet, politikk, internasjonalt engasjement[rediger | rediger kilde]

Etter å ha arbeidet ett år i Paris ble Gleditsch ansatt som assistent i geodesi og landmåling ved NTH i 1927.

Gleditsch var aktiv i Clarté og Mot Dag. Han var også tilknyttet Norges Kommunistiske Parti, og ledet Arbeidernes aftenskole i Trondheim for partiet inntil de fleste motdagistene forlot NKP. Fra 1932 til 1936 var han salgssjef i Arbeidermagasinets forlag og medredaktør for Arbeidernes Leksikon. Under den spanske borgerkrigen var han sammen med sin kone Nini Haslund Gleditsch aktiv i Den norske hjelpekomite for Spania. Gleditsch var komiteens sekretær fra 1936 til 1937.

Gleditsch var ansatt ved oppmålingsvesenet i Aker 1938-1939 og i Oslo 1939-1940.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Angrepet på Norge[rediger | rediger kilde]

Under den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 fulgte Kristian og Nini etter regjeringen til Lillehammer. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general Ruge, og Kristian og Nini ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjeringen videre på flukten nordover. På Åndalsnes møtte de Ninis bror Fredrik Haslund, som ledet gulltransporten som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i Storbritannia. Begge fulgte med transporten til Tromsø, Kristian etter hvert som Haslunds nestkommanderende.

I Tromsø ble Nini Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet, senere under Trygve Lie i Forsyningsdepartementet. Kristian Gleditsch ble knyttet til de franske styrkene ved Harstad, først som tolk for fransk etterretning og senere som tolk og liaison mellom norske myndigheter og franskmennene.

London[rediger | rediger kilde]

Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Nini Gleditsch plass på krysseren HMS «Devonshire» sammen med kongen, kronprinsen og regjeringen. Kristian Gleditsch måtte flykte via Finland, Moskva, Sibir, Japan og Canada før han endelig ankom England, fire måneder senere.

Ekteparet ble værende i London fram til krigens slutt. Kristian Gleditsch arbeidet her som avdelingssjef ved Forsvarsdepartementets etterretningskontor fram til 1943, deretter avdelingssjef ved Forsvarets Overkommando. Gleditsch' avdeling ved etterretningskontoret hadde i samarbeid med MI5 ansvar for avhør av nyankomne flyktninger og overvåkning av flyktningesamfunnet, blant annet for å avsløre tyske infiltratører.

Krigsslutt[rediger | rediger kilde]

Ved hjemkomsten til Norge i 1945 ble han sjef for Sikkerhetskontoret for det såkalte «Screener-korpset», som i samarbeid med britene avhørte og etterforsket tyskere før hjemsending.[1]

Virksomhet etter 1945[rediger | rediger kilde]

Etter krigen var Gleditsch direktør for Norges Geografiske Oppmåling fra 1945 til 1971. Fra 1952 var han også sterkt engasjert i utviklingshjelp, blant annet som styreformann i Indiafondet.

Skribentvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Gleditsch var redaktør for leksikon og atlas, men han hadde – tildels sammen med sin kone – også en betydelig produksjon av faglitteratur, politiske debattbøker og erindringsbøker. Han skrev også noe underholdningslitteratur under pseudonym som Frank Bennett og John Tanner.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kristian Gleditsch ble for sitt virke under krigen tildelt Deltagermedaljen og Order of the British Empire. I 1970 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.

Familie[rediger | rediger kilde]

Kristian Gleditsch er far til fredsforskeren Nils Petter Gleditsch.

Han var bror av kjemikeren Ellen Gleditsch, fetter av skuespilleren og teatersjefen Henry Gleditsch og tremenning av grunnleggeren av Jotun fabrikker, Odd Gleditsch. Han var også fjernt i slekt med forfatteren og reklamemannen Ulf Gleditsch og sportskommentatoren Knut Th. Gleditsch.

Verv[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (ufullstendig, ikke faglitteratur)[rediger | rediger kilde]

  • Skogsarbeidernes kamp – sakprosa (1932)
  • Foran en ny verdenskrig – sakprosa (1935)
  • Norges hjelp til Spania – sakprosa (1938 (sammen med Nini Haslund Gleditsch)
  • Luftkrig – sakprosa (1939) (sammen med Arne Mønnesland)
  • Glimt fra kampårene – (1954) (sammen med Nini Haslund Gleditsch)
  • Visitten fra verdensrommet – roman (1954 (som Frank Bennett)
  • Spionen som elsket sin neste – roman (1967) (som John Tanner)
  • Pariserkommunen – sakprosa (1971)

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]