Nie Rongzhen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nie Rongzhen, 1940
Nie Rongzhen, 1955

Nie Rongzhen (kinesisk: 聂荣臻 (forenkla) eller 聶榮臻 (tradisjonell); pinyin: Niè Róngzhēn; Wade-Giles: Nieh Jung-chen; født 29. desember 1899, død 14. mai 1992) var en framstående kinesisk, kommunistisk militær leder og en av Folkerepublikken Kinas ti stormarskalker (yuanshuai; 元帥).

Nie ble født i Jiengjin i Sichuan, nær og nå en del av, Chongqing i en rik familie. Han fikk en god utdannelse. I 1920 dro Nie til Frankrike sammen med en gruppe kinesiske studenter på et arbeid-studie-program. Her studerte han teknikk, og i Frankrike møtte han også Zhou Enlai, som ble hans mentor. Zhou rekrutterte ham i 1921, da han da han drev med teknisk-vitenskapelige studier i Belgia. Nie ble medlem av Det kinesiske kommunistpartiet i 1923. Etter å ha studert ved Den sovjetiske røde armés militæruniversitet og militærakademiet i Whampoa, brukte Nie sin tidlige karriere som politisk offiser i Whampoas politiske departement, hvor Zhou tjente som visekommandant for Folkets frigjøringshær.

Under den andre kinesisk-japanske krig ble Nie først tildelt posten som visedivisjonskommandant for Åttende Rutearmés 115. divisjon, som hadde Lin Biao som kommandant, og sent i 1930-åra fikk han kommandoen over et område nær Yan Xishans base i Shanxi.

Han kommanderte Nord-Kina-militærregionen under den kinesiske borgerkrigen, og sammen med hans nestkommanderende Xu Xiangqian beseiret han Fu Zuoyis styrker i Tianjin, nær Beijing. Under Koreakrigen var Nie med på å ta høykommandoens beslutninger og planlegging av militæroperasjoner, og delte ansvaret for krigsmobiliseringen.

Nie ble gjort til marskalk i 1955 og ledet senere Folkerepublikken Kinas atomvåpenprogram. Han var et offer for utrenskingen under kulturrevolusjonen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Donald W. Klein og Anne B. Clark: Biographic Dictionary of Chinese Communism 1921-1965, Cambridge, Mass. 1971, Harvard East Asian series, 0073-0491 ; 57 (engelsk). ISBN 0-674-07410-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]