Fu Zuoyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fu Zuoyi

Fu Zuoyi (forenklet kinesisk: 傅作义; tradisjonell kinesisk: 傅作義; pinyin: Fù Zuòyì; Wade–Giles: Fu Tso-yi; født 2. juni 1895 i Wanrong i provinsen Shanxi i Kina, død 19. april 1974) var en militær leder i Kina.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fu begynte sin karriere som offiser i Yen Hsi-shans Shanxiarmé. Han utmerket seg under nordekspedisjonen, etter at Yen hadde erklært sin tilslutning til Kuomintang, men senere deltok han i det mislykkede kuppet mot Chiang Kai-shek (1929–1930).

Tidlig i 1930-årene ble han nært knyttet til Zhang Xueliang og ble guvernør av provinsen Suiyuan og kjempet mot japanske invaderende styrker fra Mandsjukuo inn i provinsen Chahar og mer mer fremgang i Suiyuankampanjen. Under den annen sino-japanske krig innehadde han en rekke kommandoer i Nordkina. Som kommandant for den 7. hærgruppe kjempet han i Operasjon Chahar, slaget ved Taiyuan og vinteroffensiven 1939-1940 der han gikk seirende ut av slaget ved Wuyuan. Han sluttet krigen som kommandant for 12. krigsområde (Jehol, Chahar og Suiyuan).

Under den kinesiske borgerkrig kontrollerte Fus 500 000 mann sterke styrker den kritisk viktige Suiyuan-Peiping-korridoren som skilte Mandsjuria fra det egentlige Kina. Etter at kommunistene erobret de mandsjuiske provinser sent i 1948 infiltrerte kommunistene Fus indre krets og presset Fu til å søke en fredelig føsning stilt ovenfor kommunistenes uavvendelige endelige seier. Samtidig ble Fu desillusjonert med Chiang, og dråpen som fikk begeret til å flute over falt i oktober 1948: under den kritisk viktige forsvarsplanleggingen av nærområdet dro Chiang plutselig sin venn, noe som fjorde alle irritert og forfjamset. Det ble senere oppdaget at Chiang Ching-kuo hadde arrestert og nektet å løslate hans nevø Kong Lingkan (孔令侃) i et forsøk på å straffe økonomisk og finansielt kriminelle. Song Meiling skjønte at hennes nevø meget vel kunne bli henrettet for dette, og at Chiang Ching-kuo var ute etter å statuere et eksempel, og tryglet Chiang Kai-shek om å fly med det samme Shanghai for å redde ham. Men da Chiang Kai-shek dro av sted på dette kritiske tidspunkt oppfattet Fu og mange andre militære ledere som at Chiang satte sin egen families velvære høyere enn landets, og at situasjonen var håpløs. Situasjonen ble ikke noe bedre av at kommunistiske agenter, deriblant Fus egen datter og hans mest betrodde sekretær generalmajor General Yan Youwen (阎又文) infiltrerte hans indre kret og presset ham til å overgi seg, samtidig som de innhentet viktig etterretning for kommunistene. Fu innledet hemmelige forhandlinger med Lin Biao og la til rette hvordan den kvarte million soldater tilhørende garnisonen i Beiping skulle overgi seg.

Fus bidrag til Det kinesiske kommunistpartis seier ble belønnet med høye embeder som minister for vannressurser, plass i Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse og i regjeringen. Fu var imidlertid ikke i stand til å skjerme sin egen familie under kulturrevolusjonen. Det gjaldt også hans egen datter, Fu Dongju (傅冬菊), en brennende kommunist som hadde infiltrert Fus indre krets, noe som hadde ført til hans kapitulasjon i 1949. Fu Dongju ble gjenstand for kampsesjoner fra rødegardistenes side under kulturrevolusjonen.

Militær karriere

  • 1928 – 1929 Øverstkommanderende Tientsingarnisonen
  • 1929 – 1930 Øverstkommanderende 10. armé
  • 1930 – 1932 Øverstkommanderende 35. armé
  • 1931 – 1946 Regjeringsformann for piovinsen Suiyuan
  • 1933 – 1941 Øverstkommanderende 7. hærgruppe
  • 1937 – 1941 Øverstkommanderende 35. korps
  • 1938 Øverstkommanderende nordlige rutestyrke, 2. krigsområde
  • 1939 – 1945 Nestkommanderende 8. krigsområde
  • 1945 Øverstkommanderende 12. krigsområde
  • 1945 – 1947 Leder av Kalgan stridshovedkvarter
  • 1946 – 1947 Regjeringsformann for provinsen Chahar
  • 1947 – 1948 Øverstkommanderende for bandittbekjempelse i Nordkina

Referanser[rediger | rediger kilde]