Klinisk nevrofysiologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klinisk nevrofysiologi er en medisinsk spesialitet, som befatter seg med undersøkelse av sykdommer i nervesystemet, muskulatur og i den nevromuskulære endeplate. Nevrofysiologiske undersøkelser er for det meste basert på målinger av elektrisk aktivitet i nevroner og muskelceller. Sentrale undersøkelsesmåter er:

Historikk[rediger | rediger kilde]

Spesialiteten i klinisk nevrofysiologi ble opprettet i Norge i 1957. Så sent som i 1970 var det kun syv godkjente spesialister i klinisk nevrofysiologi .[1] Mange land har ikke egen spesialitet i klinisk nevrofysiologi, og denne rollen fylles av nevrologer (bl.a. USA og Tyskland). Andre land som har klinisk nevrofysiologi som egen spesialitet er UK, Sverige, Finland, Spania og Italia. Det er 48 personer som er godkjent som spesialister i klinisk nevrofysiologi i Norge (per 30.11.2009). Kliniske nevrofysiologer samarbeider tett med mange spesialister, men først og fremst nevrologer, nevrokirurger og ortopeder. Derfor er flere enn 3 av 4 norske kliniske nevrofysiologer også spesialister i nevrologi.

Spesialistutdanning[rediger | rediger kilde]

Kravene til å bli spesialist i klinisk nevrofysiologi i Norge er, foruten norsk autorisasjon som lege:

  • 1 års tjeneste i nevrologi
  • 4 års tjeneste i nevrofysiologi (noe kan erstattes av forskning eller administrativ erfaring)
  • Gjennomførte kurs
  • Krav til antall gjennomførte prosedyrer

Institusjoner som har spesialister i klinisk nevrofysiologi[rediger | rediger kilde]

Listen under viser hvilke institusjoner som tilbyr konsultasjon hos spesialist i klinisk nevrofysiologi. En del av disse er offentlige eller har avtale om offentlig refusjon mens en del er helt private, dvs. uten avtale om driftsavtale med NAV

Offentlige sykehus som tilbyr service i klinisk nevrofysiologi:

Institusjoner utenom de offentlige sykehus:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trond Ganes (2004). «Historisk utvikling i faget klinisk nevrofysiologi». I Kari Todnem, Trond Sand. Retningslinjer for metoder i Klinisk Nevrofysiologi, del 2, 2 (1 utg.). Oslo: Den Norske Lægeforening. s. 137-148. ISBN 82-8070-016-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]