Mysis
| Mysis | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mysis relicta Lovén, 1862 | |||
| Populærnavn | |||
| mysis[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Underrekke | Krepsdyr | ||
| Klasse | Storkrepser | ||
| Orden | Mysider | ||
| Familie | Mysidae | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
ver 2015  HI — Høy risiko 2018 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | innsjøer, svakt brakkvann | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa | ||
Mysis er et opptil 25 mm langt rekelignende krepsdyr som lever i ferskvann. Det finnes minst seks norske arter i slekten Mysis, men Artsnavnebasen bruker «mysis» om arten med det vitenskapelige navnet Mysis relicta.
Den er en såkalt istidskreps. Det vil si at utbredelsen i dag er begrenset til enkelte dype og kalde innsjøer i områder av Nord-Europa som var dekt av is under siste istid. Under issmeltingen stod havet høyt, og saltholdigheten var liten, slik at mysis og de andre istidskrepsene kunne spre seg til viker og fjordarmer, som nå er innsjøer under marin grense. Mysis finnes også i deler av Østersjøen.
I Norge forekommer mysis naturlig i noen sjøer på Østlandet: Femsjøen, Rødenessjøen, Øgderen, Øyeren, Nugguren, Mjøsa, Hurdalssjøen og Nord-Elvåga.[3]
Mysis relicta ble i 2005 splittet i fire arter, og tre av dem finnes i Norge: M. relicta i snever betydning forekommer naturlig bare på Østlandet, mens M. salemaai finnes i Stokkalandsvatnet på Jæren, og M. segerstralei i brakkvann i Finnmark.[4]
Utsetting i Trøndelag
[rediger | rediger kilde]I Sverige er mysis og andre istidskrepser blitt satt ut i innsjøer der de ikke forekommer naturlig, for at ørret og andre fisker skal få mer næring.[5][6] Med bakgrunn i dette satte man ut mysis i flere innsjøer i Trøndelag som et avbøtende tiltak i forbindelse med kraftutbygging.
Mysis er satt ut i følgende regulerte innsjøer: Namsvatnet, Vektaren, Limingen, Tunnsjøen, Bangsjøan, Selbusjøen, Stugusjøen, Benna og Gjevillvatnet. I ettertid har arten spredd seg gjennom overføringstunneler fra Bangsjøan til Snåsavatnet, Reinsvatnet og Fossemvatnet, fra Selbusjøen til Jonsvatnet, og fra Gjevillvatnet til Ångardsvatnet og Dalsvatnet. Arten er også blitt funnet i Rognestøylsvatn i Ørsta kommune i Møre og Romsdal, men det er ikke kjent hvordan den er kommet dit.[7][3]
Resultatet av utsetningen må beskrives som en fullstendig fiasko. Mysis er en mer effektiv predator på dyreplankton enn røye, og bestanden av denne fiskearten ble sterkt redusert. Mysis beiter på plankton i de frie vannmassene om natta og skjuler seg ved bunnen på dagtid. Røye og ørret jakter ved hjelp av synet og tar derfor lite mysis. Den bunnlevende fisken lake har derimot økt i antall.
Utsettingene i Sverige var ofte mer vellykket fordi det er mange fler fiskearter i de svenske innsjøene, blant annet effektive planktonspisere som sik, lagesild og krøkle. Mysisen har heller ikke samme mulighet til å skjule seg i grunne innsjøer, eller innsjøer med svært klart vann.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (5. juni 2018). «Krepsdyr. Vurdering av økologisk risiko for mysis Mysis relicta som HI for Norge»
. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. april 2023.
- ^ a b c T.F. Næsje og O.T. Sandlund. «Pungreke Mysis relicta faktaark nr. 30» (PDF). Artsdatabanken. Besøkt 27. desember 2011.
- ^ A. Audzijonytė og R. Väinölä (2005). «Diversity and distributions of circumpolar fresh- and brackish-water Mysis (Crustacea: Mysida): descriptions of M. relicta Lovén, 1862, M. salemaai n. sp., M. segerstralei n. sp. and M. diluviana n. sp., based on molecular and morphological characters». Hydrobiologia. 544 (1): 89–141. ISSN 1573-5117. doi:10.1007/s10750-004-8337-7.
- ^ M. Fürst, J. Hammar og C. Hill (1985). «Introduction of Mysis relicta in Sweden: effects on fish in impounded lakes». I J.S. Alabaster. Habitat Modification and Freshwater Fisheries, Proceedings of a Symposium of the European Inland Fisheries Advisory Commission. London: Butterworths. s. 202–206. ISBN 0-407-00418-1.
- ^ C. Hill, M. Fürst og J. Hammar (1990). «Introduction of the amphipods Pallasea quadrispinosa and Gammaracanthus lacustris into lakes in northern Sweden» (PDF). Ann. Zool. Fennici. 27: 241–244. ISSN 0003-455X.
- ^ O.T. Sandlund m.fl. (2022). «Femti år etter utsettingene av mysis (Mysis relicta) og firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) i norske innsjøer: til gagn eller skade?». Vann. 57 (1): 23–37. ISSN 0042-2592.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mysis relicta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) mysis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) mysis i Encyclopedia of Life
- (en) mysis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mysis hos Artsdatabanken
- (sv) mysis hos Dyntaxa
- (en) mysis hos Fauna Europaea
- (en) mysis hos ITIS
- (en) mysis hos NCBI
- (en) Kategori:Mysis relicta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mysis relicta – detaljert informasjon på Wikispecies
- «Mysis relicta». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 28. desember 2011.
