Kvisting
Kvisting er å sage eller hugge av greinene på et felt tre.
Kvisting med motorsag[rediger | rediger kilde]
Kvistingen er den delen av hogsten som er mest arbeidskrevende, derfor er det viktig å ha en god arbeidsteknikk, ivareta sikkerhetsreglene og helsa. En forutsetning for å få dette til er at fellingen er planlagt slik at man får gode arbeidsforhold. Treet bør ligge 50-80 cm over bakken.
Arbeidsstillingen er viktig for å unngå belastningsskader og for å effektivisere arbeidet. Den beste arbeidshøyden er fra kne- til hoftehøyde. Ryggen er mest utsatt. Bred benstilling og god balanse er viktig. For å forebygge at man blir sliten, bør saga hvile på stammen og man overfører vekten lengst mulig ned på kroppen ved å støtte saga inntil låret. Dette gjør også at man får bedre balanse. Fremre håndtak skal være foran benet som saga hviler mot. Saga føres på stammen med sverdet på andre siden for å beskytte brukeren. Kvist og hindringer som ligger i veien bør fjernes.
Kvistesystem[rediger | rediger kilde]
Man står på venstre side av treet (sett i arbeidsretningen). Venstre ben plasseres en motorsagbredde fra treet med foten pekende mot arbeidsstedet. Høyre ben ca. 10 cm fra treet i 45 graders vinkel. Saga ligger med sverdet på motsatt side av stammen og kvist nr 1 skjæres med skyvende kjede (oversiden av sverdet). Kvist nr 2 tas også med skyvende kjede, her legges saga ned slik at man får bakre håndtak mellom beina. Kvist 3 skjæres med dragende kjede (undersiden av sverdet), her støtter man saga inntil venstre lår (håndtaket skal være framfor benet!). Sverdet skal være helt inntil treet og saga skal hvile på underkanten av sverddekselet. Når man skal ta nr 4 bøyer man seg i knærne og bruker skyvende kjede. Saga støttes på venstre lår og dekselet som for kvist 3 (Husk det er kun lov å flytte bena når man har stammen mellom seg selv og sverdet). Når man skal ta nr 5 brukes også skyvende kjede, her legges sagkroppen nesten helt over på motsatt side for å få sverdet helt inntil stammen. Kvist 6 tas med dragende kjede. Deretter flytter man seg fram til neste kvistkrans. Videre kvisting: 7=1, 8=2 osv til man er ferdig med kvist 11, etter denne skal underkvisten fjernes i ett drag. Deretter kappes kvist 12 etter at brukeren har flyttet seg og starter prosedyren forfra igjen.
Levende trær[rediger | rediger kilde]
Også levende trær trenger noen ganger å kvistes. Det kan dreie seg om parktrær som blir beskåret (debransjert), løvtrær som blir styvet eller storfuru som skal bli til tyritømmer til lafting. Disse blir kvistet nesten til topps ett år eller to før de blir felt.