Firetaktsmotor

En firetakts-bensinmotor med de fire syklusene

Firetaktsmotoren (ottomotoren) er et stempelmotorprinsipp og en intern forbrenningsmotor.

Navnet kommer av at motorens deloperasjoner kan deles inn i fire "takter", der det foregår forbrenning kun annenhver gang stempelet går ned. Ettersom det bare er én av de fire taktene som utfører arbeid, må firetaktsmotoren helst ha flere sylindere for å yte til de fleste formål.

Så godt som alle biler opererer etter firetaktsprinsippet, som brukes i både bensinmotorer og dieselmotorer.

Firetakt kontra totakt

Selv om firetaktsprinsippet er nokså enkelt, fører behovet for ventiler med seg mange bevegelige deler. I tillegg har firetaksmotoren lavere effekt enn totaktsmotoren i forhold til vekt. Derimot har firetaktsmotoren høyere virkningsgrad enn bensintotaktsmotoren og trenger ikke olje i drivstoffet, noe som gjør den mer miljøvennlig.

Smøring

Firetaktsmotorer trenger smøring som alle andre bevegelige deler i et maskineri. Får ikke motoren smøring vil bevegelige deler, som lager, stempel osv. få veldig høy friksjon, og bli påført betydelige skader.

Totaktsmotorer får smøring av oljen som blandes i bensinen, eller blir sprøytet inn i motoren under innsugstakten, som fører til ekstra forurensing og dårlig forbrenning. På 4-takt derimot blir delene smurt av olje som ligger og skvulper i bunnen av motoren. På biler blir denne oljen sugd inn av en pumpe som setter det under trykk og sender det igjennom masse små borringer og hull slik at alle delene får tilstrekkelig med smøring, det sprutes også olje opp i toppen der ventilene ligger for å gi dem smøring.

De fire taktene

Innsuging	Komprimering
Under innsugingen er innsugsventilen åpen, og en blanding av drivstoff og luft blir sugd inn i sylinderen når stemplet går ned. Blandingsforholdet er viktig for å få en god og riktig forbrenning. I dieselmotorer blir det kun sugd inn luft i denne takten.	Under komprimeringen blir gassen i sylideren komprimert av at stempelet går oppover. Kraften kommer fra veivakselen, dvs. fra opparbeidet kinetisk energi, eller startmotoren. Begge ventilene er nå lukket.

Tenning	Utblåsing
Dette er arbeidstakten, og den eneste takten der stempelet faktisk gir kraft til drivakselen. Begge ventilene er lukket. Når gassen har blitt komprimert, vil tennpluggen i en i bensinmotor gi en gnist som antenner bensindampen. I dieselmotorer blir det her trykt inn en liten mengde diesel i forbrenningskammeret som selvantenner pga. den høye temperaturen i sylinderen. Dette skjer som regel nesten rett etter at stempelet har nådd sitt øverste punkt. Forbrenningen øker temperaturen ytterligere, og skaper en trykk som skyver stempelet nedover.	Etter forbrenningen er det avgasser igjen i sylinderen. I denne takten skyves el. blåses avgassene ut av eksosventilen når stempelet går opp. Etter dette er motoren tilbake til første takt.

Ventilstyring

På bilmotorer brukes kamaksler til å styre ventilene. Moderne bilmotorer har typisk doble overliggende kamaksler, som vist på de fire figurene i avsnittet ovenfor. Kamakslene drives av veivakselen. Fordi kamakslene sitter øverst på motoren, og veivakselen nederst, forbindes de med en tannreim eller et kjede, kalt registerreim eller -kjede. Støtstenger er et alternativ som muliggjør plassering av kamakselen nede ved veivakselen, slik at akslingene kan forbindes med tannhjul. Støtstenger brukes i noen grad på lastebilmotorer og andre motorer som er bygd for lavt turtall. Utskifting av registerreim er vanlig å gjøre på personbiler hver 100 000 km. Hvis registerreima ryker, fører det til øyeblikkelig motorhavari og kan gjøre kostbar skade på andre motordeler i løpet av en brøkdels motoromdreining.