Fysikalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fysikalisme er en filosofisk retning som fremsetter at alt kan forklares ved fysiske lover. Termen ble introdusert av Otto Neurath i en serie essay i det 20. århundre.

Derimot assosieres filosofisk fysikalisme oftest med sinnets filosofi, spesielt Dualisme, som hevder at sinnet har utelukkende fysiske egenskaper. Sinnet kan dermed beskrives ved hjerne og hjerneaktivitet. Fysikalisme er en form for "materialisme" og monisme.

Sentralt innen diskusjonen av begrepet fysikalisme er superveniens, som beskriver forholdet mellom fundamentale fysiske gjenstander og sosiale erfaringer. Superveniens kan anses som forholdet mellom et høyere og et lavere eksistensnivå. Et eksistensnivå supervenerer på alle andre nivåer slik at endringer i en eller flere egenskaper innenfor et nivå fører til endringer også på de andre nivåene.

Token fysikalisme er en annen teori som har mye til felles med superveniens-fysikalisme. Ifølge token-fysikalisme finnes det for ethvert element x en fysisk egenskap y slik at x=y.

Innenfor Identitetsteori (filosofi) fremsettes innen sinnets filosofi at mentale prosesser er type-identiske til fysiske endringer i hjernen. Sinnstilstander har ifølge identitetsteorien bestemte nevrologiske egenskaper.

Alle disse teoriene er ulike former for reduksjonisme. Etterhvert oppsto også ikke-reduktive retninger, som fremholder at sinnstilstander er fysiske men ikke reduktible til fysiske egenskaper. Enkelte teorier innenfor ikke-reduktiv fysikalisme fremholder at sinnstilstander bare i enkelte tilfelle er reduktible. Disse teoriene står i motsetning til epifenomenalisme, som fremholder at sinnstilstander overhode ikke har noen sammenheng med fysiske egenskaper.

Donald Davidson foreslo anomal monisme som en teori innenfor non-reduktiv fysikalism. Superveniens fysikalisme (også fremsatt av Donald Davidson) er non-reduktiv fysikalisme, der mentale prosesser supervenerer på fysiske endringer og ikke omvendt. Emergentisme er en form for non-reduktiv superveniens, men slik at virkeligheten supervenerer i lag som er adskilt fra hverandre. Epifenomenalisme beskriver sinnstilstander som biprodukter av fysisk sammensetning av hjernen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]