Mit brennender Sorge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mit brennender Sorge er en encyklika utsendt av pave Pius XI den 10. mars 1937 (men datert palmesøndag, 14. mars).

Den omhandlet den katolske kirkens situasjon i Tyskland og nasjonalsosialistenes undertrykkelse av religion, og inneholder en fordømmelse av deres raseteorier. Det er en av få encyklikaer i historien som ikke er skrevet på latin, men på et nasjonalt språk. Den var rettet til de tyske biskoper og til tyske katolikker og ble lest i alle katolske kirker i Tyskland.

Foranledningen var det bunnpunkt som var nådd i konflikten mellom Den katolske kirke og nazistene. Det rikskonkordatet som ble inngått sommeren 1933 og som ville ha sikret kirkens rettigheter dersom den var blitt holdt, ble brutt etter kort tid. Allerede uker etter at den var inngått, begynte en utveksling av diplomatiske noter der Vatikanet klaget på konkrete konkordatsbrudd. Det ble fra tysk side svart unnvikende eller avvisende, og etterhvert som brudd og overgrep tiltok i styrke ble de tyske diplomatiske svarene stadig mer likegyldige og sjeldne, samtidig som den nazistiske propaganda ble mer antikatolsk. Katolsk motstand mot rasediskriminering utløste særlig heftig propaganda, idet propagandaen intensiverte fremstillinger om en Vatikansk/katolsk sammensvergelse med jøder, bolsjeviker og kapitalister. Under de lange knivers natt i 1934 ble det også myrdet katolske aktivister og antinazister, som Erich Klausener, en leder for den nå forbudte tyske katolske aksjon.

Kardinal Michael von Faulhaber, erkebiskop av München reiste tidlig 1937 sammen med noen andre tyske biskoper, deriblant Konrad von Preysing, Berlin, og Clemens August von Galen til Roma på oppfordring fra kardinalstatssekretær Eugenio Pacelli. Det første utkastet til dette pavelige rundskriv ble forfattet fremfor alt av Faulhaber i januar 1937 på kollegiet Santa Maria dell'Anima, og overlevert til Pacelli, som videreutviklet teksten.

Mit brennender Sorge måtte spres i hemmelighet. Det var ingen forhåndsomtale om at en slik encyklika var underveis, og Vatikanet passet på å utarbeide en annen encyklika samtidig, en som rettet seg mot kommunismen, i det håp om at eventuelle lekkasjer som kom tysk etterretning for øre ikke ville være så alvorlige. Og det gikk da også slik at de tyske myndigheter, som snappet opp signaler, trodde at det dreide seg om en antikommunistisk encyklika. Trykking og distribusjon av Mit brennender Sorge skjedde i all hemmelighet, og da nazistene ble klar over det ut på dagen lørdagen før encyklikaen ble lest opp Palmesøndag, klarte de bare i noen få tilfeller å forhindre at den ble opplest. Den ble således lest opp fra nesten alle katolske prekestoler i Det tyske rike. Noen få steder delte presten encyklikaen i to på grunn av dens lengde, for å lese opp annen halvdel senere. Der dette skjedde, ble imidlertid opplesning av annen del forhindret.

Encyklikaen gjorde det klart for enhver kirkebesøkende katolikk som ikke allerede visste det at det var uovervinnelige ideologiske hindre som umuliggjorde tilnærming til den nazistiske verdensanskuelse. Fra myndighetenes side kom det til massive mottiltak; blant annet ble alle katolske trykkerier enten stengt eller satt under streng kontroll, og overvåkingen av den katolske kirke ble intensivert. Det ble også satt i gang en intensivere rettsforfølgelse mot katolske institusjoner, geistlige og aktivister (tiltak mot det som ble kalt «den politiske katolisisme».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]