Erich Klausener

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erich Klausener
Født25. jan. 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata
Düsseldorf[4]
Død30. juni 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata (49 år)
Berlin[5]
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper, jurist Rediger på Wikidata
BarnErich Klausener
NasjonalitetTyskland
Gravlagtcemetery of St.-Matthias-Gemeinde (Berlin-Tempelhof)
UtmerkelserJernkorset

Erich Klausener

Erich Klausener (født 25. januar 1885 i Düsseldorf, død 30. juni 1934 i Berlin) var en tysk jurist, embedsmann, katolsk politiker og antinazist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Klausener ble født i et katolsk hjem, og studerte jus i Bonn, Berlin og Kiel. I 1906 tok han den første juridiske statseksamen og i 1910 den andre. Med avhandlingen Das Koalitionsrecht der Arbeiter tok han den juridiske doktorgrad i 1911 i Würzburg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet først i forvaltningen, og fikk en stilling i Neustadt i Oberschlesien. I 1913 ble han ansatt som regjeringsassessor i det prøyssiske handelsministerium i Berlin.

Under første verdenskrig tjenestegjorde han som ordonnansoffiser i Belgia og Frankrike, før han ble sendt til Østfronten. I 1914 fikk han Jernkorset 2. klasse og i 1917 Jernkorset 1. klasse.

1917 ble Klausener dimittert, og arbeidet som sjef for kommuneforvaltningen (rådmann) i Adenau ved Eifel. Knappe to år senere ble han utnevnt til samme stilling i Recklinghausen, den dengang største landkommunen i Preussen.

Klausener var på grunn av sin kristelige bakgrunn sosialt engasjert, noe som gav ham oppnavnet roter Landrat og førte til uoverensstemmelser med enkelte høyreorienterte og liberalistiske kretser. Under Ruhrokkupasjonen ble Klausener dømt til to måneders fengsel av okkupantene, og tidvis forvist fra Ruhrområdet.

Han hadde tette forbindelser til ledende representanter for katolisismen i sin tid, bl.a. Franz Xaver Münch, abbed Ildefons Herwegen fra Maria Laach og Erich Przywara. Klausener ble innvalgt i styret i Katholischer Akademikerverband Deutschlands.

I 1924 ble han utnevnt til ministerialdirektør og avdelingsleder for ungdoms- og arbeidsløsforsorgen i det prøyssiske velferdsministeriet. I 1926 ble han sjef for politiavdelingen i det prøyssiske innenriksministeriet, som skulle besettes med en person fra Det katolske sentrumspartiet. I denne funksjonen engasjerte han seg særlig for å stanse nasjonalsosialistenes utskeielser før 1933.

I 1928 ble Klausener også leder for Katholische Aktion i Berlin, og arbeidet mot antikirkelige grupperinger, bl.a. nasjonalsosialistene og kommunistene.

Under nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen ble Klausener forflyttet til det føderale Forsvarsministeriet, hvor han ble leder for skipsfartsavdelingen. Tross nasjonalsosialistenes nye maktstilling fortsatte han sin antinazistiske virksomhet, og provoserte de nye makthaverne med demonstrative lojalitetsbekjennelser til kirken.

katolikkdagen holdt Klausener, som var en dyktig taler, den 24. juni 1934 en lidenskapelig tale, hvor han gikk mot nasjonalsosialistenes utestengelse av mennesker med andre verdensanskuelser. Denne talen førte til drapet på ham seks dager senere.

30. juni 1934 ble Klausener i forbindelse med de lange knivers natt skutt på sitt kontor. Offisielt ble dødsårsaken oppgitt å være «selvmord». På en pressekonferanse kalte Göring drapet en «beklagelig feil».

Fra katolsk side var reaksjonene sterke. Det ble reist en erstatningssak mot den tyske stat og mot den prøyssiske stat, men saken ble vanskeliggjort av politisk undertrykkelse. Blant annet ble advokatene som arbeidet med saken, Werner Pünder og Erich Wedell, arrestert og satt i såkalt Schutzhaft.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000859, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id klausener-erich[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]