Mimesis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mimesis (gresk μίμησις fra μιμεîσθαι) betyr imitasjon. Mimesis er et estetisk begrep som henvises til det som vises, det som er avbildet, imitert, underforstått virkeligheten eller naturen, og for enkelte er mimesis også selve kunstens vesen. Begrepet ble innført i estetikken av de greske filosofene Platon og Aristoteles som et aspekt ved kunstnerisk virksomhet.

Det antikke mimesisbegrepet[rediger | rediger kilde]

I Platons terminologi er mimesis å fremstille fortellingen («diegesis») på et mimetisk vis («dià mimíseos»). Enhver kunstner etterligner et objekt som kan sanses. Sanseobjektet er derimot kun reelt eller virkelig i den grad det avspeiler en idé. Kunsten kommer derfor i et dobbelt distanseforhold til det sanne ved at kunsten etterligner en etterligning.

I diskursen om mimesis i Staten fordømte Platon de poeter som ikke diktet om virkeligheten. Det er dog ikke Platons eneste syn på kunst. I Faidros fremhever han også den kunst som er inspirert av guddommen.

Aristoteles fulgte opp Platons Staten med sitt eget verk Poetikken. Der hevdet han at det er kunstens vesen å etterligne, det er en trang som er naturlig hos mennesket, og derfor er all kunst og alle kunstarter etterlignende. Det betyr at de etterligner eller imiterer noe som ligger utenfor kunstverket: dans imiterer bevegelsen, skulptur og maleri imiterer naturlige former og proporsjoner, og litteraturen imiterer menneskenes tankeverden. Det er formen («eidos») i de objektene som sanses, som avbildes i kunsten.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.