Michel Peissel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michel Peissel
Født 11. februar 1937
Paris
Død 7. oktober 2011 (74 år)
Paris
Yrke Forfatter, etnolog, oppdagelsesreisende
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk, engelsk
Periode 1958–2006
Sjanger Reiseskildringer, dokumentar, artikler

Michel Peissel (11. februar 19377. oktober 2011)[1] var en fransk etnolog, tibetolog, oppdagelsesreisende og skribent.

Han foretok over 20 forskningsekspedisjoner til Tibet. Han talte tibetanskflytende, har forfattet mange reisebøker og skrevet 250 artikler for det meste om tibetanske forhold. Michel Peissel var emeritusmedlem av Explorers Club og Royal Geographical Society.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Peissel ble født i Paris, men vokste opp i England og studerte et år ved Universitet i Oxford og ved Harvard Business School, og tok en doktorgrad i tibetansk etnologi ved Universitet i Sorbonne i Paris.

I 1958, 21 år gammel, strandet på kysten i Quintana Roo i Mexico, gikk han til fots rundt 320 km nedover kysten til Belize. Underveis oppdaget han 14 til da ikke avdekkede arkeologiske steder tilhørende mayakulturen. Denne reisen endret hans liv. Han forlot Harvard etter et år for å studere etnologi og undersøke de ukjente regionene av Tibet og Himalaya.

Han hadde en rekke ekspedisjoner til Himalaya. I 1959 dro han ut for å studere sherpafolket ved Mount Everest. I 1964 dro han til Mustang, og hans reiseskildring fra denne turen, Mustang: A Lost Tibetan Kingdom (1967), ble en internasjonal bestselger. Ekspedisjonen til Mustang ble fulgt av 28 andre som gikk til de mest fjerne stedene i den tibetansktalende delen av verden. I 1968 ble han en av de første utlendinger som krysset Bhutan for å studere dets lite kjente østlige distrikter.

I 1973 krysset han Himalaya ved hjelp av et luftputefartøy mellom fjellene Annapurna og Dhaulagiri. Senere reiste han opp den indiske elven Ganges med luftputefartøyet og dessuten ned østkysten av halvøya Yucatán i Mexico etter å ha oppfunnet og tatt patent på den første luftputefartøy med enkelvifte.[2]

I 1986 var han en av de første utlendinger som trengte seg inn i Tsari og dalførene langs elven Brahmaputra i tropiske Tibet. I 1994 ledet han en ekspedisjon for å finne kildene til elven Mekong. I 1995 organiserte han en ny ekspedisjon som bygde på hans tidligere undersøkelser og forskning på tibetanske hesteraser for avdekke levninger av den arkaiske hest. Han hadde da oppdaget nangchenhesten[3] Sammen med veterinærforskeren Ignasi Casas førte denne ekspedisjonen til oppdagelsen og identifiseringen av enda en ukjent arkaisk hesterase, riwochehesten, i Riwochedalen i Qamdo.[4][5]

I 1987, sammen med meksikanske arkeologer, bygde Peissel en stor havgående uthult kano basert på tilsvarende farkoster til mayakulturen. Deretter padlet og seilte de ned kysten av Yucatan og Belize for å demonstrere muligheten av maritim handel til itzafolket på tiden rundt 900-tallet og mayakulturens sammenbrudd i innlandsbyene.

Året etter var han med på å bygge en etterligning av et norrønt langskip, og sammen med et mannskap på seks, seilte Peissel opp elven Daugava og ned elven Dnepr, 2400 km over Sovjetunionen, fra Østersjøen til Svartehavet. Hensikten var ment å gjenskape skipsruten til østlige vikinger og væringene, opphavet til det russiske monarki på 700-tallet.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Michel Peissel giftet seg tre ganger og fikk fem barn; Olivier Peissel og Jocelyn Peissel fra hans ekteskap med Marie-Claire de Montaignac, Octavia Peissel og Morgan Peissel fra hans ekteskap med Mildred (Missy) Allen, og Valentin Peissel fra hans ekteskap med Roselyne LeBris.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1962 : The Lost World of Quintana Roo. New York
  • 1966 : Tiger for Breakfast:the story of Boris of Katmandu, New York
  • 1967 : Mustang a Lost Tibetan Kingdom, New York
  • 1972 : The Cavaliers of Kham, the secret war in Tibet, London
  • 1974 : The Great Himalayan Passage, London
  • 1975 : Himalaya, continent Secret, Paris
  • 1978 : Les Portes de l'Or, Paris
  • 1979 : Zanskar the Hidden Kingdom, New York
  • 1984 : The Ant's Gold, discovering the Greek Eldorado, London:
  • 1986 : Royaumes de l'Himalaya, Paris:
  • 1989 : Itza, le mystere du Naufrage Maya, Paris:
  • 1992 : La Route de l'Ambre, Paris:
  • 1997 : The Last Barbarians, the discovery of the source of the Mekong, New York
  • 2001 : Le Dernier Horizon, Paris:
  • 2002 : Tibet, the Secret Continent, London
  • 2005 : Tibetan Pilgrimage, New York

Filmer[rediger | rediger kilde]

Peissel har produsert, regissert eller tatt initativet til 22 dokumentarfilmer på sine ekspedisjoner. En serie på fire deler i 1980 gikk BBC, kalt Zanskar, the Last Place on Earth, en utforsking spesial fra Smithsonian Institution for TV-kanalen Arts and Entertainment om kildene til Mekong. Andre filmer er tilgjengelige ved det franske nasjonalarkiv (INA).[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mort de l'ethnologue Michel Peissel». Le Figaro, 7. oktober 2011.
  2. ^ Patent
  3. ^ Peissel, Michel (1999): «Reserve on the roof of the world», Geographical
  4. ^ Peissel, Michel (2002): Tibet: The Secret Continent. Macmillan. ISBN 0-312-30953-8. s. 36
  5. ^ Simons, Marlise (12. november 1995): «A Stone-Age Horse Still Roams a Tibetan Plateau». The New York Times
  6. ^ Michel Peissel hos INA

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]