Tjuefire-prikket marihøne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tjuefire-prikket marihøne
 Foto: Kurt Kulac
Vitenskapelig(e)
navn
:
Subcoccinella vigintiquatuorpunctata
(Linnaeus, 1758),
Lasia globosa,
Subcoccinella vigintiquatuorpunctata
Norsk(e) navn: Tjuefire-prikket marihøne,
Tjuefireprikket marihøne,
24-prikket marihøne
Hører til: Epilachninae,
marihøner,
biller
Habitat: på land, gressenger
Utbredelse: Europa
lengst sør i Norge

Tjuefire-prikket marihøne (Subcoccinella vigintiquatuorpunctata) , er en av marihønene (Coccinellidae). Den lever av planter (fytofag), dette i motsetning til de fleste andre marihøner som er predatore (rovdyr) på andre mindre dyr.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Tjuefire-prikket marihøne finnes lengst sør i Norge, nord til Trøndelag, men er sjeldnere på vestlandet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Larvene er mellom 4-5 millimeter, mens de voksne (imago) er mellom 3-4 millilmeter lange. Larven er lys, grå-hvit med seks rekker av grenete torner (utvekster) på bakkroppens ryggside. De voksne er halvkuleformet med en rødlig orange farge. De har små svarte eller mørke prikker. Antallet kan variere, men maksimalt er det tjuefire prikker på dekkvingene. Prikkene er vanligvis best synlig foran, men svakere lengst bak.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tjuefire-prikket marihøne lever som både som voksen (imago) og larve på undersiden av blader, hvor den gnager i bladets hud og bladkjøtt. De etterlater seg et karakteristisk mønster av parallelle striper. De lever på en rekke urter (planter) som engsmelle (Silene cububalus), praktstjerner (Melandrium), såpeurter (Saponaria), vindelslirekner (Polygonum). Den kan gjøre stor skade på en rekke planter, og kan opptre som skadedyr i drivhus, særlig på nellik.

I varmere strøk kan den ha flere, opptil tre generasjoner i året. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tiden som puppe varer bare noen dager.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fjelddalen, Jac. 1991. Gnagskader på planter 1. 24-prikket marihøne. Insekt-Nytt 16 (2). Side 7-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]