Liten torvlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Liten torvlibelle
Hunnen har gule flekker på bakkroppen, pannen er hvit.  Foto: James K. Lindsey
Hunnen har gule flekker på bakkroppen, pannen er hvit.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leucorrhinia dubia
(Vander Linden, 1825)
Norsk(e) navn: Liten torvlibelle
Hører til: libeller,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
i Norge, nord til Troms

Liten torvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Liten torvlibelle er den vanligste torvlibellen (slekten Leucorrhinia) i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Liten torvlibelle er utbredt i Mellom-Europa, og det vestlige Asia. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I sydlige Norge, nord til Troms, men mangler i fjellet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hanner har mørk bakkropp med røde flekker. Hannen har svart farge på analvedhenget, bakerst på bakkroppen. Pannen (frons) er hvit. Liten torvlibelle ligner på østlandsk torvlibelle, men er noe mindre.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Bakvingen har en liten, men godt synlig, flekk helt inne ved roten (ved kroppen). Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i sure og næringsfattige små dammer, pytter eller myrtjern med undervannsvegetasjon av torvmose. Finnes i lavlandet, men også opp i fjellet til 600 moh. Den synes å være vanligere i innlandet enn ved kysten.

Eggene legges i vannet. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen blant vannplanter og mose. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av mai til august.

Liten torvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]